Nærings-NM: Østfold både sist og ikke sist

I dag slapp NHO tallene for Nærings-NM 2010. Gjennom de tre siste årene har bedriftene i Østfold til sammen rast fra 10. plass til tredje siste plass. I tillegg finner vi landets mest næringssvake kommune i Østfold; Aremark.
I den grad det er noen trøst er det, men unntak av Oslo et samlet Østland og Sørland som faller til fordel for sterk vekst på Vestlandet og positiv utviklnig for Trøndelag og Finnmark. Min første innskytelse var at dette må være en konsekvens av Regjeringens distriktssatsning, og dermed villet politkk. NHOs økonomer mener imidlertid at det først og fremst skyldes at Vestladnet henter seg kraftigere inn etter finanskrisen, og at veksten og marginene har vært lavere i tunge Østfold-næringer som bygg- og anlegg og næringsmidler. Innenfor industrien er bildet mer sammensatt.
Østfold har mange "kortvokste" bedrifter; virksomheter som har vokst seg til en størrelse der den daglige driften gir forutsigbarhet nok til at gründeren eller de aktive familiemedlemmene er fornøyd. Få, kanskje for få, tvinges eller ønsker å utfordrre komfortsonen, gjøre endringer som kan skape nye muligheter. "Kortvokste bedrifter" ble lansert som begrep under NHOs Småtinget i høst, og kjennetegner bedrifter med vekstpotensial som ikke tas ut. Spørsmålet er hva som skal til for å utløse begjær etter kunnskap, allianser, samarbeidspartnere og styremedlemmer som kan bringe nye, supplerende perspektiver og muligheter til disse virksomhetene.
NHO Østfold har startet spennende samarbeidsinitiativ med Innovasjon Norge for å sette innovasjon og virkemidler på dagsorden for og med Østfoldbedriftene. Vi skal endelig ta del i NHOs Nyskapningspris og hedre innovasjonsbedrifter. Ikke minst er vi allerede aktive i etableringen av leverandørutviklingsprosjektet for Sykehuset Østfold.
Trøsten, mulighetene og utfordringen for Østfold ligger i NHOs Attraktivitetsbarometer som hører med til Nærings-NM. Netto befolkningsutvikling gir en indikasjon på hvor attraktive de ulike kommunene er som bosted. Her scorer alle regionene i Østfold høyt. Mange vil bo i Østfold, og Østfold har dermed postiv tilstrømning av arbeidskraft. Det gjør at Eidsberg kommer helt opp på en samlet tiende plass når Nærins-NM og Attraktivitet slåes sammen -  selv om kommunen er helt nede på 212 plass i Nærings-NM alene. Andre, oppløftende enkeltresultater er Hvaler kommune (4 i attraktivitet, 8 i delkategori vekst), og Sarpsborg med en anstendig 18. plass i sammendraget. I en interaktiv modell kan du sette sammen enkeltresultater og tabeller selv. Prøv her.
Utfordringen for hele Østfold er å stimulere bedriftene og denne arbeidskraften til verdiskapende aktivitet. Her må mange krefter samarbeide, og vi kommer ikke unna at kommunestørrelse er en faktor som spiller inn på næringslivets robusthet. De minste og mindre kommunene gjør det generelt dårligere enn de større. Mens Aremark er landets dårligste i Nærings-NM, men reddes til en 294. plass sammenlagt av Attraktivitetsbarometeret, havner Hobøl på en sammenlagt 355 plass. Krefter og krativitet må slippes løs, og da må både kommunestruktur, næringslivets forutsetninger for vekst og begjær etter innovasjon utfordres og drøftes - i det bestes interesse, der konstruktiv kritikk må forstås nettopp som det, og ikke angrep.

E18 - Lobby-kampen fortsetter

I dag åpnet statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Magnild Meltveit Kleppa den mest spektakulære parsellen på E18: Krosby-Knapstad. God-ordene var mange, og jeg hade gleden av å snakke med store deler av det offisielle Østfold som på ulike måter har jobbet for at fylket får en nødvendig infrastruktur. Men desverre er det slik at parsellvis utbygging gjør at man ikke er ferdig. Åpningen av Krosby-Knapstad er bare en etappeseier - en fartsettappe som brødrene Solberg ville ha kallt det. For rally-brødreparet var på plass i da trafikkbildet i hjemtraktene ble merkbart endret i dag.
I dag startet NHO Østfold også kampen på en nye etappe i tillegg til at vi fortsett arbeider for oppstart på parsellen Retvedt-Vinterbro som kompliseres av at to fylker er involvert. I en kronikk i dagens Smaalenenes Avis etterlyser NHO klare ambisjoner for parsellen Ørje-Riksgrensen. I grunnlagsdokumenter for ny Nasjonal transportplan indikeres det standardforskjeller mellom denne parsellen og de øvrige parsellene øst for Momarken. Det er korttenkt og lite visjonært. Kan hende det rent trafikkanalytisk er riktig ressursprioritering, men sett i en større, nasjonal sammenheng må det signaliseres politisk vilje til å gi Norge et anstendig inngangsparti som passer til resten av E18.
Samferdelsminister Kleppa svarte på NHOs utfordring at Østfold er blitt flinke lobbyister, og at hun er sikker på at Østfold vil gjøre jobben for de neste parsellene også. Jeg er redd det desverre er sant. Da vet vi hvor mye det koster å jobbe videre, og at vi må passe på som hunder for alle tenkelige og utenkelige manøvre i spillet om samferdselskronene. La det ikke være tvil om at NHO skal følge med videre. Men mens vi jobber oss viedere sammen med resten av Østfold - parsell for parsell -  er det fortsatt betimelig at man på nasjonalt, politisk nivå slår fast hva som skal være ambisjonsnivået for grenseovergangen på landet nest største veiforbindelse til Sverige.

Er tilsynsrazzia riktig maktbruk?

I helgen har en rekke offentlige myndigheter og tilsyn hatt felles aksjon mot utelivsbransjen i Nedre Glomma. Flere utesteder er blitt omringet av blålys som på bildet i Fredriksstad Blads reportasje fra en av razziane.
NHO er blant de første til å fremheve at seriøse aktører i utelivsbransjen må ha orden i sakene, men jeg stiller meg spørsmålet om dette er den eneste, og mest effektive form for kontrollinnsats - tatt i betraktning både myndighetenes ressursbruk og belastningen for de som blir berørt. For det er mange som blir berørt: både seriøse aktører som får inngangsdørene sine blokkert av hele blålysbatteriet og ikke minst disse etablissementenes kunder som får ødelagt sin utekveld.
I dag inviterte jeg Arbeidstilsynets regiondirektør til en dialog for å finne frem til andre, gjerne koordinerte, tilsynsformer, som i større grad skjermer kundene og som spisses enda bedre for å ta de useriøse værstingene fremfor å tekkes media. Uten å ta stilling til de avvik som er identifisert eller de virksomhetene som ble kontrollert søndag, så fremstår kooridinerte tilsynsrazzia som ganske voldsom bruk av lovlige maktmidler fra de ulike myndighetene. Da bør "fangsten" stå i forhold til planlegging gjennom god etterretning som legitimerer ressursinnsatsen og sannsynliggjør at den koordinerte og belastende maktbruken er tvingende nødvendig.

Tidsklemma; Hører den til arbeidslivet eller fritiden?

Under HMS-konferansen i Sarpsborg 20/10 (#hms2010) kom tidligere arbeidsdirektør, nåværende HR-direktør i NAV, Inger Johanne Stokke med deilig befriende tanker omkring arbeidsgivers ansvar og individets eget ansvar for egen helse. Hun inviterte til oppstart av en grunnleggende debatt om disse forholdene. Hva er det egentlig som gjør oss stresset i hverdagen og som vi kaller (eller unnskylder) med tidsklemma? Er det våre åtte timer på arbeidsplassen, eller er det alt det andre vi gjør og organiserer oss til i fritiden? Med seg selv som eksempel illustrerte min gode, tidligere kollega Inger Johanne sin egen, selvforskylte tidsklemme: Egen treningsøkt på morgenen, full jobb og deretter rekke sønnens fotballtrening på ettermiddagen. Så langt er det vanskelig å være uenig med henne; vi skal gjøre så mye på fritiden at (også) det stresser oss.
Men Inger Johanne Stokke tok den litt lengre; hva hvis vi korter ned arbeidstiden? Vil det gi oss enda fullere fritid og dermed enda kraftigere tidsklemme med enda sterkere opplevelse av stress? Og for å dra konsekvensene ned på arbeidsplassen; når og hvordan skal arbeidsgiver si at nok er nok, når fritiden griper så mye inn i arbeidslivet at det blir en urimelig belastning for arbeidsgiver eller kolleger?
Inger Johanne Stokkes tanker er en invitt til grunnleggende tenkning om eget ansvar for egen helse og grensesetting i flere dimensjoner; Hvor mye skal vi egentlig ha plass til i fritiden vår, og er det legitimt å rope på støtteapparat og arbeidsgiver når tidsklemma er selvforskyldt - eller forsterket - av våre egne valg, i fritiden?

(Foredraget blir gjort tilgjengelig på www.nav.no/ostfold)

Utbyttepraksis til skrekk og advarsel

Nå har jeg skjønt det. Jeg ser Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 og skjønner nå hvorfor mange er redde for privat sykehjemsdrift og store utbytter til kapitalinteressene som sitter bak. Og hvis det var slik at Staten selv er et forbilde er deres frykt berettiget. Staten er blant værstingene når det gjelder å hente overskiudd fra sine virksomheter. Et av eksemplene som om i statsbudsjettet for 2011 er et utbyttekrav til Avinor på 315 millioner kroner. Det er penger Avinor behøver til å ruste opp flyplassene i landet.
Heldigvis er fornuftige private aktører langt mer moderate i sine avkastningskrav. Det er synd at Statens egen utbyttepolitikk skaper et feilaktig inntrykk av at seriøse, private aktører er like opptatt av å tømme pengebingene som det Staten selv er. Praksis viser heller at private aktører er mer opptatt av langsiktig vekst i selskapene sine fremfor kortsiktig maksimering av utbytte.

Omdømme og eksport: Et nytt Østfold i ekspressfart

Denne uken ble omdømmeprisen ØSTFOLDpulsen og Eksportprisen i Østfold delt ut under et arrangement i Sarpsborg. Nordea har tatt initiativet til omdømmeprisen og har hatt Nordisk Barometer som praktisk tilrettelegger. Eksportprisen deles ut av Eksportklubben i Østfold.
Omdømmeprisen er bygget opp omkring flere kriterer som ledere i de store og mellomstore Østfoldbedriftene selv har angitt som viktige, og det er de samme lederne som har gitt hverandre score for omdømme - ikke fordi det er gutteklubben Grei som har slikket hverandres rygger, men fordi dette angir både hvem og hva man anser som forbilder. Kriteriene disse lederne har gitt hverandre karakter i er:

• Synlig og troverdig ledelse
• Produkter og tjenester
• Sunn økonomi
• Evne til nyskapning
• Arbeidsmiljø
• Forretningsmoral og samfunsansvar

Topp-ti listen på ØSTFOLDpulsen viser at Østfold er i kraftig endring og at fylkes består av langt mer enn tradisjonell industri. Vinnerne er de industri og kunnskapsbedriftene som klarer å kombinere produktutvikling og lønnsomhet, og som både utvikler og produserer varer og tjenester der kvalitet er helt avgjørende som konkurranseprameter. Gratulasjonene går derfor til omdømmevinnerne:

1. Projectiondesign
2. Nortura Hærland
3. Infotjenester
4. Fresenius Kabi
5. Glava
6. Borregaard Industries Ltd
7. Handicare
8. Brynildgruppen
9. Bergerkrysset Auto
10. Prediktor

Eksportprisen ble delt ut samtidig med ØSTFOLDpulsen. Handicare mottok prisen og kan vise til en imponerende suksesshistorie med både organisk vekst og oppkjøp i flere utenlandske markeder.

Denne listen, og tildelingen av Eksportprisen til Handicare bør være kraftig inspirasjon til alle andre næringsdrivende om å arbeide målbevisst innenfor de ulike kriteriene som ØSTFOLDpulsen er basert på. Listen viser også at Østfold er noe langt mer enn tradisjonell industri, og at de industribedriftene som hevder seg også er de som satser mye ressurser på utvikling og omdømmebygging. Dette er også et kraftig signal til myndigheter, virkemiddelapparat og interesseorganisasjoner om at vi må tenke bredere omkring bransjer, men også fokusere enda bedre på tilrettelegging for forskning og utvikling i og for næringslivet.

Har kommunene råd til å si nei til konkurranseutsetting?

Ett hundre tusen kroner - det er det NHO Service har beregnet at kostnadsforskjellen er mellom privat og kommunal drift av en sykehjemsplass per år. Kostnadsberegningene er gjort for flere Østfoldkommuner, og for fylket under ett viser det seg at kommunene kan frigjøre om lag 900 000 000 kroner per år dersom drift av sykehjem, renhold og bygningsdrift gjøres etter det som er beste praksis i tjenestetyende sektor. Kan Østfold-kommunene si nei til nesten én milliard kroner i frigitte ressurser?

Den ideologiske debatten raser i Hvaler, og i Fredrikstad har de første bølgene lagt seg etter at kommunestyret i forrige uke sa ja til konkurranseutsetting av to sykehjem. I denne debatten tas alle retoriske grep i bruk; "Bestemor på anbud" og "Rovdrift på ansatte" er typiske begreper som benyttes. Men tenk over dette:
Hva er forsjellen mellom private sykehjem og private barnehager? Har ikke også kommunale barnehager blitt bedre etter at man opplever konkurranse fra private aktører?
Og hvordan kan man drive rovdrift på ansatte når de har et reellt, alternativt arbeidsmarked å gå til? I hele Østfold er reiseavstandene så små at både helsepersonell og andre arbeidstakere kan (og bør) finne seg ny arbeidsgiver dersom de over tid ikke er fornøyde med arbeidsbetingelsene, - oppgavene, -miljøet og utfordringene som jobben gir.
Nærværet i privat sektor er høyt og økende i privat sektor, og IA-arbeidet i flere Østfoldbedrifter kan vise til imponerende utvikling. Tungindustribedrifter har redusert fraværet til 1/3 av hva det var for få år siden, og også i kvinnedominerte, krevende tjenesteyrker er nærværet godt over 90% og økende.
Lærlingetettheten er høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. Riktignok har kommunene mange praksisplasser for høyere yrkesutdanning, men det lave inntaket av lærlinger gjør at kommunene etterhvert vil mangle bemanning til å håndtere de utfordringene som eldrebølgen vil gi.
I Hvaler kommune får rådmannen kritikk for å ha brukt ressurser på ekstern vurdering av sykehjemsdriften. Opposisjonen mener 300 000 kroner er kastet bort når rapporten viser at privat sykehjemsdrift ikke vil lønne seg. Jeg synes rådmann Torleif Gjellebæk skal ha honnør for å finne rom til en eksternvurdering som en del av beslutningsgrunnlaget. Det er uforsvarlig å drive en så viktig tjeneste som sykehjem uten at man får eksterne impulser. Rapportens kvalitet har blitt utfordret - kan hende med rette. Men i motsatt fall bør hele Hvaler - ikke minst de ansatte - trykke rapporten til sitt bryst og henge den på veggen som symbol på god og effektiv drift.
For ineffektiv kommunal drift skyldes ikke latskap eller vond vilje. Kommunene er rigget som forvaltningsorganer som skal sikre et deomkratisk folkestyre og betryggende forvaltning. Operativ drift passer ikke inn i slike rammebetingelser, men har likevel blitt en stor del av offentlig virksomhet. Når kommunal drift skjermes for konkurranse fra selskaper som allerede i rammebetingelsene har bedre forutsetninger for effektiv drift holdes påstanden om ineffektivitet og liten fleksibilitet i live. Det er ingen tjent med - aller minst alle de dyktige hodene og hendene som gjør sitt aller beste innenfor pleie- og omsorgssektoren.
Så av hensyn både til kommuneøkonomien og publikums oppfatning av pleie- og omsorgsfagene er det vanskelig å se hvordan fattige Østfold-kommuner kan se bort fra det potensialet som kan ligge i mer utstrakt bruk av konkurranseutsetting og privat tjenesteyting.

Borg 2016

Kommunestørrelser og kommunesammenslåing seiler opp på den politiske agendaen denne uken. Som en del av NHOs oppkjøring til Småtinget fokuserer NHO på behovet for å slå sammen flere kommunene. Det er mange forhold omkring tjenestekvalitet som taler for det; de minste kommunene er få små til at de på en betryggende og konsistent måte kan holde og utvikle kompetanse langs hele den kommunale oppgaveporteføljen.
Tirsdag kveld var det folkemøte i Fredrikstad i forbindelse med kommuneplanen. I paneldebatten tok Fredriksstad Blad-redaktør og svoren FFK-tilhenger Erling Omvik til orde for kommunesammenslåing mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Omviks poeng er at det ikke dreier seg om å fusjonere verken fotballag eller ishockeylag, men å gjøre de to kommunene bes tmulig i stand til å yte tjenester effektivt og å sikre forsvarlig forvaltning.
Onsdag kom fylkesordfører Ole Haabeth med fusjonstanker for Fredrikstad og Sarpsborg, og knyttet dem til Sarpsborgs 1000-års jubileum i 2016. 1000-årsjubileet er en ypperlig anledning til å bygge Borg på nytt. Det dreier seg fortsatt ikke om å gjøre hele Nedre Glomma til ett i alle sammenhenger - til det er grendestrukturene for sterke og gode. Det dreier seg om mulighetene Nedre Glomma trenger for å utvikle seg videre best mulig, og samtidig sikre effektiv drift. Haabeths tanker er politisk dristige, men prisverdig ærlige og konkrete. De fortjener å bli tatt på alvor - ikke bare fordi NHO peker på det samme, men fordi det ikke kan utelukkes at de er riktige - både når det gjelder effektivitet, kvalitet og ikke minst kort, men tilstrekkelig gjennomføringstid.

Samferdelsutbygging, uthalingtaktikk og ineffektivitet

Tirsdag sendte NHO en rapport til samferdselsministeren som viser de åpenbare svakhetene i hvordan norsk samferdselsutbygging skjer. Ikke minst viser rapporten hvor enkle grep som kan tas - av de samme politikerne som ofte er med å akke og oje seg over hvor vanskelig og krevende kampen om samferdelsprosjektene er.
I NHO Østfolds presentasjon av rapporten påpeker vi det fullstendig unyttige i hvordan lokalpolitikere, fylkespolitikere og stortingsrepresentanter med gjenvalgsambisjoner må bruke store ressurser sammen med interesseorganisasjoner for å presse staten til å ta sine oppgaver på alvor. Moss avis har gjort opp telling, og funnet ut at det åpenbart må minst åtte samferdelsministere til for å få gjennomført en så enkel ting som en tunnelløsning i Moss på Norges viktigste enkeltspor til Europa. For under gårsdagens møte ville ikke statsråd Kleppa love noenting om gjennomføring. Tidlig neste uke legger Regjeringen aller siste hånd på Statsbudsjettet for 2011. Da kan hun være med å sette standarden for hva som aksepteres av sendrektighet og politisk neglisjering av åpenbare samferdelsbehov: er det nødvendig med enda et statsrådskifte før jernbanen i Moss får en løsning?

Lærlinger: Små bedrifter tar viktig ansvar

Det dreier seg om lærlinger og troen på både fremtiden og arbeidsgivere som tar samfunnsansvar. I dag fikk jeg den gode følelsen man får når noen gjør noe viktig og riktig. Denne gang var det viktig og riktig i flere dimensjoner og størrelser:


Denne våren og sommeren har jeg hatt det privilegiet å kunne se lærlingeformidlingen fra to sider. I yrkesopplæringsnemda og i andre forhold som berører yrkesopplæringen og bedriftenes samfunnsansvar er lærlineformidlingen og behovet for lærlingeplasser noe NHO holder høyt. Som forelder har jeg kommet så nær brukersiden - elevsiden - av yrkesopplæringen. I dag ble en murerkandidat formidlet, og jeg, resten av familen og ikke minst min sønn, er en bekymring fattigere.

Gleden og lettelsen over at han har fått lærlingeplass blir større når vi ser hva slags lærebedrift han har kommet til. I dette tilfellet er det et murerfirma uten andre ansatte som har påtatt seg en viktig oppgave i kunnskapsformidling og videreføring av faget. For noen uker siden var jeg i kontakt med en frisør som også var opptatt av å ta i mot lærlinger til sin lille salong uten andre ansatte.

Denne holdningen bør være en kjempeinspirasjon og utfordring til nær sagt alle andre arbeidsgivere i privat, offentlig og frivillig sektor: størrelse behøver ikke stenge for muligheten til å kunne ta i mot lærlinger. Hittil å år er halvparten avb alle som tringer det blitt tilbudt lærlingeplass. Det er flere som er formidlet i år enn tidligere, men samtidig er utdanningskullet større. Derfor er behovet for lærlingeplasser enda høyere enn tidligere.

Og om NHO har vurdert å ta inn lærling? Ja, det har vært langt fremme i tankene mine når vi går høyt ut på banen og utfordrer medlemmene våre om det samme. Kanskje neste år - når en helt ny besetning har grunnleggende kunnskap nok til å gi en lærling den veiledning og støtte som er nødvendig.

Offentlige anskaffelser og prisjag

Til min ferierende tilværelse kommer det dumpende ned en lenke som viser de kortsiktige konsekvensene av at offentlige virksomheter "jager" laveste pris som kriterium ved anskaffelser innenfor bygg- og anlegg. I Byggaktuelt trekker Fellesforbundets sekretær Petter Skau opp hvordan prispresset lokker frem billige og kritikkverdige løsninger og arbeidsforhold som også BNL-direktør Ketil Lyng er kritisk til.
Offentlig anskaffelser dreier seg om flere ting: Kompetanse, levetidsbetraktninger og ikke minst leverandørutviklingen. For én gangs skyld kan vi la kommunestørrelse ligge - selv de minste kommunene er som regel største lokale aktør inennfor flere anskaffelsesområder. Derfor har kommunene en viktig rolle i arbeidet med leverandørutvikling. Det er de største kundene som kan påvirke produkt- og tjenestesammensetningen, og det er de største kundene som er best tjent med at produkter og tjenester utvikles slik at de blir bedre innsatsfaktorer i offentlig tjenesteyting og forvaltning.
Derfor er det viktig at kommunene blir med på leverandørutviklingsarbeid, og i det minste i det knutepunktarbeidet som Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT - har initert og som KS og NHO støtter helhjertet.
Før kommunevalget neste år vil NHO Østfold utfordre de ulike partiene omkring kommunenes rolle som innkjøpere. Med den oppmerksomheten, og den rekken av saker som KOFA - Klageorganet for offentlige anskaffelser - har behandlet, kan ingen offentlig ansatt leder påberope seg uvitenhet omkring anskaffelsesregelverket. Imidlertid må offentlige organer erkjenne at lederne kan behøve kompetansestøtte i strategiske vurderinger omkring behovet og varigheten av et behov som skal dekkes gjenom innkjøp, samarbeid og innkjøprsstrategier og også selve gjennomføringen av større eller kompliserte anskaffelser. Det kan både små og ganske store folkevalgte organer i kortsiktighetens hverdag velge å ignorere når anskaffelser skal innpasses innen tilsyenlatende eller reelt sett trange budsjetter.

Omdømme og innovasjonsevne

Nordisk Barometer AS har avsluttet datafangsten til "Østfoldpulsen" - en omfattende undersøkelse der bedriftsledere i hele Østfold bli invitert til å mene noe om omdømmet til andre bedrifter i Østfold. De foreløpige resultatene over hva bedriftslederne mener påvirker omdømmet er frigitt. Resultatene spriker, men det er interessant å merke seg at nyskapning og arbeidsmiljø er de to elementene som scorer lavest. I en kommentar til  Fredriksstad Blad rister Bård Eker merkbart i bedriftslederne og mener at traust satsning ikke er veien til et godt rykte.

Omdømme bygges opp over tid, og er i forretningsmessig sammenheng knyttet til hvorvidt en virksomhet skaper trygghet for at den er leveringsdyktig og troverdig som samarbeidspartner. Da er dagens produksjon, dagens produkter og dagens økonomiske situasjon viktig. Men vel så viktig er virksomhetens evne til å se videre, bortenfor dagens produkter, og ny anvendelse av den kompetansen og de ressursene virksomheten har. Derfor har Bård Eker et viktig poeng når han utfordrer den tradisjonelle tenkningen blant bedriftsledere.
For Østfold har flere størrelser som har satset utradisjonelt, som er synlige, og som tør å følge drømmene sine. Vi trenger dem, vi må lytte til dem, vi må lære av dem og vi må la oss inspirere av dem.

NHO nyter et godt omdømme, og merkevaren er knallsterk. Det er et privilegium å ha et slikt utgangspunkt, samtidig som det forplikter. Vi må videre - både medlemmene og omgivelsene forventer det av oss når visjonen ikke er mindre ambisiøs enn at NHO "skal vekke nye tanker". Østfoldpulsen vil være en viktig vekker for mange - og aller helst en inspirasjon til bevisst omdømmebygging der innovasjonsevne er med på å  bygge identitet og stolthet.

Privat sykehjemsdrift

Torsdag ga formannskapet i Fredrikstad grønt lys for privat drift av to sykehjem som er under planlegging. Det har ikke gått upåaktete hen - verken blant tillitsvalgte i Fredrikstad kommune eller i NHO Service som hilser slike tiltak velkommen.
Det begynner å bli nok erfaring med privat sykehjemsdrift til å slå fast at den ikke ligger tilbake for offentlig drift sett fra brukernes sted. Tar vi i betraktning også den økonmomiske siden for kommunen kan også privat drift være fordelaktig hvis innkjøp av sykehjemmet eller sykehjemstjenesten skjer hensiktsmessig.
Den siste tiden har vi også andre hendelser og tall som viser at privat sykehjemsdrift er mer bærekraftig på lang sikt. Mid tidligere kollega Elin Ørjaseter har gjennom kommunestreiken gått foran når hun påpeker at "ingen av partene blør" i offentlig streik. Privat dirft innebærer nettopp også en mye klarere ansvarsplassering for driften hos begge partene i arbeidslivet i fellesskap, slik vi har gode erfaringer for i privat sektor.
Det andre elementet som det bør reflekteres over er behovet for langsiktig rekrutternigs- og utdanningsarbeid. I mitt forrige blogginnlegg påpeker jeg at at kommunene er sinker i formidling av lærlingeplasser. Når det viser seg at privat sektor tar dette utdanningsansvaret langt mer alvorlig enn offentlig sektor er også det tungtveiende argumenter som taler for for private interessenters langsiktighet og samfunnsansvar i sykehjemsdrift. Langsiktighet er ikke det første som slår meg når det gjelder kommunal økonomistyring.

Offentlig sektor: sinker i lærlingeformidlingen

I dag har Yrkesopplæringsnemda møte der resultatene av formidlingen av lærlingeplasser hittil i år legges frem. Det er gledelig at det er formidlet flere lærlingeplasser enn i fjor (190 mot 169). I NHO håper vi at dette er en indikasjon på at det fylkeskommunale vedtaket om økt lærlingetilskudd i 2010 har effekt. Det er i alle fall en utvikling som er så viktig og gledelig at tilskuddet bør fortsette slik at vi får empirisk grunnlag til å slå fast om det virker etter hensikten eller ikke.


Det som ikke er like gledelig er fordelingen av arbeidsgivernes evne til å ta ombord lærlinger. Dersom etterspørselen etter lærlingeplasser fordeles etter sektorer som det utdannes arbeidskraft til ser en at offentlig virksomhet (i denne sammenhen, kommunene i praksis) ligger skammelig langt bak privat næringsliv.

For mens yrkesfag som typisk rekrutteres til privat sektor hittil å år har stablet på beina lærlingeplasser til 14% av behovet, har offentlig sektor bare tatt ombord 4% av alle de som trenger lærlingeplasser - først og fremt i pleie- og omsorgsfagene og i barne- og ungdomsarbedierfagene. I blandet sektor - det vil si de elevgruppene som bør være like aktuelle som lærlinger både i offentlig og privat sektor er 9% av behovet ivaretatt så langt i år.

Disse tallene viser for det første at utfordringene med å få på plass flere lærlingepalsser fortsatt er viktig. Men dernest viser tallene at det offentlig må skjerpe seg. Offentlige arbeidsgivere har et samfunnsansvar akkurat som private. Det viktigste,langsiktige samfunnsansvaret er å sikre forsvarlig (lønnsom) drift i fremtiden. Da kan ingen arbedisgivere fraskrive seg ansvaret for å bidra til nødvendig fagopplæring og -utvikling så langt de evner.

I neste omgangbringer de lave formidlingstallene i offentlig sektor ved til bålet omkring privat drift av offentlige tjenester. Det imøteser flere medlemmer i NHO, og med en svak innsats på utdanning til yrkesfagene i offentlig sektor er det uansvarlig kortsiktig å utelukke muligheten for at private aktører kan levere fullgode tjenester til innbyggerne - i verste tilfelle også med fagutdannet personell fordi de har tatt lærlingeutfordringen på alvor.

NHO som regional utviklingsaktør

Torsdag ettermiddag denne uken viste tre hendelser hvordan NHO har betydning som regional utviklingsaktør når hensyn skal tas til næringslivets behov, og ikke minst hvem som låner NHO øre når næringslivets røst heves.
Den første hendelsen var markeringen av at tidligere regiondirektør Nils Einar Nesdam gikk over i pensjonistenes rekker. Stedet for markeringen var ikke tilfeldig; avgangshallen ved Moss lufthavn Rygge symboliserer både fysisk og i overført betydning markeringen i seg selv og ikke minst også det NHO Østfold har brukt mye tid og krefter på å få etablert som en ny vekstmotor i Østfold. Om lag 50 personer var til stede, og ros og hilsener ble overlevert fra et bredt næringsliv i tillegg til det offentlige Østfold; fylkesmannen, stortingsbenken og fylkesordføreren i tillegg til viktige etater.
Den andre hendelsen skjedde umiddelbart etterpå. En arbeidsgruppe i NHO Østfold satte seg ned og startet utviklingen av budskapet som skal formidles patriene i forkant av kommune- og fylkestingsvalget i 2011. For fylkes del skal ny politikk etableres for veinettet og for forskning og utvikling. For kommunene er det både generelle og spesifikke forhold som vil være relevant å trekke frem. I samme møte forberedte vi også innspill til et møte NHO Østfold skal ha med østfoldbenken neste uke. Det blir mye jernbane og samferdsel av sånt i disse dager, men det står også andre ting på programmet - ikke minst skal vi trekke frem at det ekstra lærlingetilskuddet i Østfold ser ut til å ha positive konsekvenser for lærlingeformidlingen.
Den siste hendelsen var i Sarpsborg rådhus der kommunestyrets flertall fant sammen og støttet løsninger for transportsystemet i Nedre Glomma langs samme linjer som det som ble gjort i Fredrikstad tidligere i mai. Utviklingsselskapene i Sarpsborg og Fredrikstad har arbediet hardt og intensivt mot kommunene, og NHO har deltatt og ivaretatt koblinger mellom byene, og sett på de overordnede løsningene. Nå har en samlet næringsliv fått til løsninger i hver av byene. NHO Østfold legger siste hånd på sin høringsuttalelse i disse dager.
Og da vet vi har vi blir hørt på. Gjennom aktivt og bevisst arbeid for troverdighet og integritet fremmer vi næringslivets interesser. Til denne jobben kreves det et godt kontaktnett og god medlemsdialog. Den arbeides det med å utvikle bedre. Både tirsdag og onsdag skal jeg besøke flere bedrifter i Halden, og jeg gleder meg. Det er alltid moro å sikre seg forståelse for hvordan ting henger sammen. Derfor må vi ut der verdiene skapes.

Livslang læring - nytt partnerskap?

The Economist omtaler i en artikkel utfordringene ved kompetanseutvikling av eldre arbeidstakere. Artikkelen peker både på motivasjonsutfordringene hos den enkelte arbeidstaker, og arbeidsgivers bekymring for lønnsomhet ved kompetanseutvikling av eldre arbeidstakere. Det er artikkelens fokus på at vellykket kompetanseutvikling helst skjer i tett tilknytning til arbeidsplassen og arbeidsoppgavene som fanget min interesse. Artikkelen fokuserer spesielt på ledere, men utfordringene og endringstakten i samfunnet gjør at verken ledere eller medarbeidere har en vedlikeholdsfri kunnskapsbase.
I Østfold har partene i arbedislivet lang og god erfaring i både store og små samarbeidsprosjekter. Vi har fått mye oppmerksomhet rundt de små og nære tiltakene som synliggjøres i prosjektene "Sammen bedre på IA", og vi følger opp i et tilsvarende prosjekt "Sammen bedre på klima".
Tilnærmingen til bedriftsnær opplæring er tiltalende. Det sikrer bedriftsrelevant og meningsfull kompetanseutvikling både for medarbeider og bedrift. I tillegg gir det godt grunnlag for kompetanseoverføring mellom medarbeidere - og mellom generasjonene de representerer - og gjerne begge veier. Det er når bedriftene får frem all denne kunnskapen at det åpner seg store muligheter for utvikling. Derfor bør bedriftene ha stor egeninteresse av å legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring også for eldre arbeidstakere. Men eldre arbeidstakere må også ta ansvar for egen læring - på arbeidsplassen som i livet ellers. Jeg tror ikke på nysgjerrighet og vitebegjær er absolutt aldersbetinget - jeg har sett nok gode eksempler på vitalitet og nytenkning hos mennesker langt bortenfor pensjonsalder. Og jeg har sett fravær av det samme hos mennesker som ikke engang er halvveis i yrkeslivet. Det vil si; de burde kanskje være halvveis. Faren er at med fravær av vitebegjær og i mangel av kontinuerlig læring diskvalifiserer man seg selv fra det ordinære arbeidslivet veldig fort.
Derfor kan artikkelen i The Economist sammen med samarbeidserfaringene i Østfold brukes til nye samarbeidsprosjekter omkring bedriftsnær, og seniorrettet kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring. Det skal jeg i det minste ta med meg til de ulike interessentene i Østfold.

Småting om store ting

I disse dager frir NHO Østfold til de mindre medlemsbedriftene i Abelia, NHO Service, NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Bio og NHO Reiseliv. Vi mobiliserer for Småtinget i Alta 30-31 august der viktige tema for små og mellomstore bedrifter kommer opp. Det dreier seg vilkår for vekst, smart vekst og teknologiutnyttelse. Sammen med et sosialt arrangement ligger det rette for nettverksbygging. Det er noe alle virksomheter er avhengig av - og kanskje særlig vekstbedrifter.
Alle NHO bedrifter er velkomne på Småtinget, men vi tror at de små og mellomstore bedriftene i de landsforeningene som vi nå ringer til er de delene av næringslivet som representerer mye av den spennende veksten  og de nye arbeidsplassene i Østfold. Mange av disse virksomhetene lever på grunn av, eller på siden av, industribedriftene som fortsatt er viktige i Østfold. Kompetente og vekstsøkende underleverandører er viktig for industribedriftene, og derfor er møteplasser for SMBene viktig.
Jeg håper å få med meg en solid gruppe østfoldbedrifter til Alta, og vi har fått til gunstige pakkeløsninger for bedriftene våre. Da kan vi sette Østfold på kartet som en av de viktigste matprodusentene i landet, og som en region med et vekstsøkende næringsliv i vekstområder knyttet til kunnskapsanvendelse, opplevelser og tjenesteyting.

Høyre og Arbeiderpartiet til enighet om samferdselsløsning i Fredrikstad

Så seiret fornuften til slutt!
Det er prisverdig at to store partier på hver sin side av politiske skillelinjer viser politisk ansvar og handlekraft i Fredrikstad og går for en samferdselspakke for Nedre Glomma på 10 milliarder kroner. Dette politiske samarbeidet er det viktigste bidraget til utvikling og til redusert usikkerhet for næringslivet. Det er ikke tvil om at det kan koste politisk dyrt å si ja til bompenger, og det er det rom river Sarpsborg om dagen. Men det politiske kompromisset i Fredrikstad er først og fremst et ja til fremtidsrettede løsninger på samferdselsutfordringene og ikke et ja til bompenger. Nå håper jeg at de samme partiene tar det samme ansvaret i Sarpsborg slik at alt legger til rette for at Nedre Glomma kan utvikle seg som en sterk region for næringsliv, kompetanse, kultur og opplevelser.

Det handlingslammende, politiske samferdselsspillet

Samferdsel har stått og står svært høyt på den regionalpolitiske agendaen i 2010. Organisasjoner, partier, enkeltpersoner og forvaltning bruker voldsomt med ressurser i et spill som "alle" mener er uheldig. Senest i går observerte vi i Østfold hvordan dette spillets konsekvenser ødelegger visjonær tenkning, knebler lokaldemokratiet og skapet usikkerhet - usikkerhet som hindrer vekst fordi risikoen blir for høy og tidsperspektivene for lange.
Dette er hva jeg observerte i går:
Norsk Bane presenterte løsninger for dobbeltspor gjennom Østfold med et opplegg som ivaretar det regionale transportbehovet. Løsningsforslaget blir møtt med sterk skepsis fordi det innebærer en risiko for nye utredninger og dermed utsettelse og usikkerhet, fordi det er mulig å barbere pakken slik at det regionale behovet ikke blir ivaretatt og fordi Østfold nå har samlet seg så sterkt om en løsning at man er livredd for sprekker som motspillere kan slå kiler inn i.
I Nedre Glomma forbereder både Sarpsborg og Fredrikstad kommuner høringssvar til "Konseptvalgutredningen for transportsystemet i Nedre Glomma". I går ble det kjent at det politiske flertallet i Fredrikstad ønsker å prioritere inn ett tiltak i pakken på tilsammen 10 milliarder kroner. Opposisjonen advarer og varsler at dette setter hele pakken i fare.
Det er desverre meget mulig at pakken settes i fare. Og det skjer mens man andre steder i landet smiler tilfreds og håper at de kan rykke frem i køen. Det fundamentalt gale i dette spillet er at kommunestyrene reduseres til vasaller når en omprioriternig av 10% av pakken kan true den. Jeg håper derfor at posisjonen i Fredrikstad først og fremst kjører denne endringen for å vise hvor udemokratisk det statlige samferdelsspillet kan bli på lokalt og regionalt nivå. For min del vil jeg gjerne legge til at det samme spillet er ødeleggende for bærekraftig vekst og forretningsutvikling, og at spillet legger beslag på enorme ressurser som er rene effektivitetstap i samfunnsøkonomien. Mitt moderate anslag er at Jernbaneforum Østs halvdagsmøte i går kostet om lag 80000 kroner. Det er mange bompasseringer det...

Om vulkanaskens egentlige utfordringer

Mediene har gjennom helgen fulle av artikler om strandete solturiseter og statsministre. Enkelte medier har tatt tak i reiselivsbedriftenes og flyselskapenes utfordringer som blir ganske åpenbare når markedet forsvinner for en uviss periode.
Altfor få har imidlertid addressert det som kanskje er viktigst: De flytransportene som er nødvendige for handel og produksjon finner ikke sted. Dermed er det bedrifter som nå utfordres ved at varene ikke kan sendes eller at varer ikke kommer til dem. Etterhvert som just-in-time er blitt ledende som lagerstyringsprinsipp blir også sårbarheten i logistikkløsningene mer kritisk. Ingen kan med rimelighet ta høyde for så omfattende stans i flytrafikken som det vi opplever nå. Det som blir viktig er å opprettholde og videreutvikle fleksibilitet gjennom flere kanaler for transport. Gods- og passasjertrafikk på jernbane seiler opp som enda mer troverdige alternativ for reisestrekninger i Europa.
I mellomtiden er det viktig at vi ikke bare sender tanker til ferie- og fritidsreisende og til resielivsbransjen. Tankene mine går enda mer til nettopp de som ikke får sendt eller mottatt varene sine slik at produksjonen stanser opp.
Jeg tar gjerne imot flere eksempler vi kan følge videre.

Byutvikling og sykkel i Østfoldbyene

Min unnskyldning er at jeg dagpendler mellom Moss og Fredrikstad, og ofte har møter andre steder i fylket. Siden jeg bor på en åsrygg er min andre unnskyldning at jeg fort blir svett og varm på vei hjem fra byen. Så kan jeg velge å skryte av de gangene jeg trosser unnskyldningene og sykler til nyen eller gjør ærend med sykkel (eller scooter, siden jeg synes scooter er et flott fremkomstmiddel i byen). Likevel kan ingen komme fra at Fredriksstad Blad gjør noe riktig og viktig når avisen nå starter en artikkelserie om å ta beina fatt - for Fredrikstad i FB's serie, men gjerne også for de andre byene og tettstedene.
25% av personbilreisene i Nedre Glomma er på under 2 kilometer. Omlag halvparten er på under 5 kilometer. Den enorme samferdselspakken for Nedre Glomma på tilsammen 10 milliarder kroner inneholder tiltak både for å redusere privatbilismen, tilrettelegging for sykkel, og frigjøring av vei til kollektivtrafikk - og nyttetrafikk håper vi som er opptatt av slikt.
Rushtidsavgift er kommet inn som ett mulig tiltak i denne pakken. Tenk hvilken effekt bare en liten reduksjon av alle de korte personbilreisene ville ha. Hvis vi bare glemmer unnskyldningene og innvendingene. Jeg har tro på at holdninger og atferd kan endres. Til syvende og sist er det nettopp atferd det dreier seg om. På NHOs årskonferanse trollbandt Fredrik Hären en stappfull opera med budskapet han gjentok på  NHO Østfolds konferanse i mars: det er fullstendig uansvarlig å ikke endre seg - å regne seg som ferdig. Vi som ønsker verdiskapning og utvikling i byene må etterstrebe og oppfordre til endring - også i atferd. For vi vet hva som skjer hvis man ikke endrer seg, og hvis man ikke er tilpasningsdyktig; Vi vet at sammenlikningen med dinosaurene er påfallende.

Ryanairbase på Rygge: Vekst og rammebetingelser

I dag markeres åpningen av Ryanair's base ved Moss lufthavn Rygge. NRK er blant dem som stiller spørsmål ved lønnsomheten av å lav lavprisselskapet som baseselskap. Det er mange forhold som virker inn på lønnsomheten for flyplassen. I tillegg til de kommersielle avtalene som flyplassen selv svarer for, er rammebetingelsene og mulighetene for vekst viktige faktorer.
For når tre nye basefly starter operasjonene øker antall flybevegelser slik at flyplassen snart må søke om utvidet konsesjon Da er det duket for ny kamp om sivil luftfart på Rygge: det er duket til kamp om like rammebetingelser og forutsigberhet. Det er duket til kamp for lokal og regional utvikling. Det er duket til kamp om arbeidsplasser og lønnsomhet.
Vi som tror på verdiskapning og vekst innenfor et rammeverk med grunnleggende like betingelser kan håpe på at den videre utviklingen av aktivitet på og rundt Moss lufthavn Rygge vil være enklere og mer renhårig enn vied tidligere korsveier. Lufthavnen er i drift og sysselsetningsveksten er stor. I regional utvikling begynner området rundt Rygge å tegne seg som ett av de mest spennende vekstområdene i Østfold. Moss lufthavn Rygge tjener allerede som et viktig supplement til Gardermoen for Østfold, Follo, deler av Oslo. I tillegg kan vi glede oss over at deler av Västra Götaland har gjort Rygge til "sin" flyplass.
For Rygge vil aldri bli en erstatning for Gardermoen. Landets hovedflyplass, og eieren Avinor, må tåle at regionale flyplasser med et kommersielt sunt driftsgrunnlag får utvikle seg som bærekraftige virksomheter - i seg selv og ikke minst for sine omgivelser.

Statlig prosjektfinansiering:OPS og valg av regnskapsprinsipp

Denne uken har måten Staten finansierer investeringsprosjekter på blitt utfordret. Enkelte politikere har tenkt høyt - blant annet Per Olaf Lundeteigen i Aftenposten og ikke minst samferdselsminister Magnild Meltveit Kleppa da hun løftet såvidt på lokket for offentlig-privat samarbeid. Nå er lokket kraftig lukket av statsministeren og finansministeren, men problemstillingen vil komme opp ny nytt - slik den har gjort fra tid til annen.
Per Olaf Lundeteigen åpner for å endre Stortingets bevilgningeglement der kontantprinsippet legges til grunn for Statsregnskapet. Blant regnskapspliktige virksomheter legges imidlertid periodiseringsprinsippet til grunn. Den store forskjellen er knyttet til når inntekter og utgifter bokføres: når varen/tjenesten betales (kontant), eller fordelt etter hvordan den brukes (periodisering).
Faren med å slippe løs periodiseringen i Statsregnskapet er at det kan være inflasjonsdrivende: det kan bli for mye penger i økonomien. http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1866260.ece at det ikke er regnskapsføringen som er problemet, men politikernes manglende evne til å prioritere.
Ulempen med kontantprinsippet er at man får kostnadsdrivende planlegging og gjennomføring: det er vanskelig å få plass til hele prosjekter innenfor rammen, og dermed blir ting delt opp, og konkurransen om å komme inn på prioriteringslisten blir hard og kostnadsdrivende.
Det brukes svært store ressurser på å selge prosjektene inn i planverket. Planprosessen (silingen) tar uanstendig lang tid, og alle interessentene som sloss om prosjekter gjør prosjektene dyre ved å overby hverandre med lobbyisme og innsalg, og ved å bidra til usikkerhet.
Prosjektfinansiering, og gjerne i offentlig-privat samarbeid, er en metode som bør brukes i større grad på store prosjekter der både de samfunnsøkonomiske og driftsmessige forholdene ligger til rette for det. I Østfold arbeides det nå iherdig med infrastrukturprosjekter formassevis av milliarder kroner - 10 mrd bare til avgrensede tiltak i Nedre Glomma.
I en Kardemommeby-verden kunne vi kanskje håpe at et samlet Storting samlet seg for å løse utfordringene i Østfold. Slik fungerer det ikke. Men i fravær av Kardemomme-loven er kanskje OPS og andre regnskapsprinsipper det nærmeste man kan komme en Kardemomme-forskrift?

På besøk hos Østfold Arbeiderparti

Fredag kveld hadde jeg gleden av å besøke Østfold Arbeiderpartis årsmøte - angivelig var det første gang NHO fikk en slik anledning, og det er en svært hyggelig og god start på NHO Østfolds vei videre.
I tillegg til å understreke de viktige signalene omkring rammebetingelser og bruk av oljefondet, la jeg igjen et par andre invitter og utfordringer til Arbeiderpartiet i Østfold:
Jeg luftet spørsmålet om hvorvidt Østfold er politisk uinteressant - og illustrerte det med at Østfold bare har hatt to statsråder de siste 40 år. Så dersom Østfold Arbeiderparti har ambisjoner om videre regjeringsmakt bør nettopp forsamlingen i årsmøtet begynne selv å utvikle, og ovenfor regjeringssjefen kreve statsrådsposter. Østfolds tur er overmoden.
Når Arbeiderpartiet var så raus som å invitere meg til å adressere årsmøtet skulle det bare mangle at jeg ikke var raus tilbake. Jeg inviterte dersom til bredt samarbeid mellom "alle som vil Østfold vel": I tillegg til ferdigstillingen av E18 er det to kjempestore infrastrukturprosjekter udner utvikling. Disse har liten rikspolitisk sjanse om ikke Østfold står samlet: dobbeltsporinitiativet som ikke har noe kostnadsanslag foreløpig, og konseptvalgutrednignen for Nedre Glomma som har en prislapp på 10 milliarder kroner. NHO har akseptert både bompenger og rushtidsavgift - ikke fordi vi ønsker det, men fordi det er helt nødvendig for å få til de tiltakene som kan gi et akseptabelt kostnadsnivå for godstransport og alle andre yrkes- og servicetransporter som næringslivet har behov for.

Ungdomsbedrifter til inspirasjon

I dag er jeg inspirert og imponert. Jeg har hatt gleden av å være med å vurdere beste logo under fylkesmessen for ungdomsbedrifter i Østfold. Det er Ungt entreprenørskap som står bak samlingen av 99 ungdomsbedrifter fra de ulike videregående skolene. I morgen står 110 elevbedrifter fra ungdomsskolene for tur.
Det er lett å la seg imponere og inspirere når man får anledning til å se det engasjementet og den kvaliteten som mange leverer på stands, i brosjyrer og fra scenen der bedriftene presenteres. Bredden er stor, og inne i mellom mange gode forsøk finnes også produkt- og forretningsidéer som er et ekte marked verdt. Det er profesjonelt, og mange av disse virksomhetene fortjener en sjanse videre.
Etablerervirksomheten blant elever som har erfaring fra ungdoms- eller elevbedrifter er høyere enn blant andre unge mennesker. Da skal Østfold og østfoldskolene være spesielt glade for det som blomster av full kraft i Kongstenhallen i Fredrikstad i dag og i morgen.
Det hviler et ansvar på oss voksne generelt å støtte den gründerånden som vises nå frem. Vi må jobbe videre for å få på plass rammebetingelser og finansiering for de gode idéene. Ikke minst må vi utfordre hverandre, spille hverandre gode, og nyttiggjøre de mulighetene som allerede ligger der. Der er det mye ugjort i Østfold - vi henter altfor lite ut av offentlige midler til innovasjon og forskning. Men det vi ikke kan la være å nyttiggjøre oss er de innovasjonsevnene som er samlet i de mange ungdomsbedriftene.

Fra anbudsrot til leverandørutvikling?

DN publiserte i dag et langt portrett av svindeldømte Frank Murud. Vi får innsyn i hva som kan skje, og hvor enkel veien kan være til uærlige penger, når det kuttes hjørner og når kontrollapparat ikke fungerer.
Denne uken har Fredriksstad Blad rullet opp anbudsrot i Fredrikstad kommune som, så vidt jeg vet, ikke dreier seg om svindel direkte. Men sett i sammenheng gir de skremmende perspektiver over hvor lett offentlige penger kan komme på avveie.
Anbudsrotet i Fredrikstad kommune har uansett i seg andre, uheldige forhold som nettopp anskaffelsreglene for offentlig forvaltning skal forhindre:
Gjennom innsyn og åpenhet skal offentlig ressursbruk tåle dagens lys - nettopp slik at korrupsjon og dårlig forvaltningsskikk hindres. Der er en grunnleggende forutsetning for å ha tillit til forvaltningen.
Gjennom utlysning av konkurranse skal forvaltningen skaffe seg selv og innbyggerne trygghet for at man oppnår konkurransedyktige betingeler og beste løsning for det man anskaffer. Samtidig gir utlysning alle interessenter mulighet til å konkurrere om å få levere.
Mange bedrifter er blitt forhindret fra å konkurrere om tjenester til Fredrikstad kommune. Det betyr at kommunen ikke har noen sikkerhet for at den beste løsningen er blitt valgt.
Som en av de største kommunene i landet er Fredrikstad kommune en stor innkjøper innenfor flere innkjøpsområder. Da har man et særlig ansvar for både å følge regelverket, men også bruke regelverket aktivt slik at kunde-leverandørrelasjonen blir mer utviklingsorientert enn rene "pølser-penger"-transaksjoner. Regelverket gjør det fullt mulig, og oppryddingen som må komme gjør at det også bør bli en naturlig del av anskaffelserstrategien i Fredrikstad kommune. Leverandørene og næringsorganisasjonen bidrar helt sikkert i et slikt arbeid.

Brukes oljefondet riktig?

Samtidig som Hafslund og Borregaard i fellesskap åpner sitt avfallsforbrenningsanlegg som skal levere damp til Borregaard. opplever Norge høyere kraftpriser enn Europa ellers. Det skjer mens norske tog står fast på grunn av dårlig vedlikehold og manglende jernbaneinvesteringer. Manglene har kommet spesielt godt til syne under den lange kuldeperioden. Bedrifter sliter og må redusere kapasitet på grunn av kraftprisene. Pendlerne står fortsatt i kø, og enda færre benytter bane til godstransport. Kanskje er det på tide å benytte handlingsregelen i Oljefondet til å finansiere det som egentlig var intensjonen: Norges langvarige konkurranseevne – klimaet, distriktshensyn og beliggenhet til tross.

Det er en langsiktig energistrategi som ligger bak åpningen av avfallsforbrenningsanlegget på Borregaards industriområde. Langsiktighet preger også gjeldende rikspolitikk på sentrale infrastrukturområder som kraftforsyning, innenfor vei og jernbane for gods og persontransport, og innenfor forskning, utvikling og høyere utdanning. Forskjellen mellom Borregaards og rikspolitikkens langsiktighet er at sistnevne enten ikke har noen klar strategi eller at det ikke settes tilstrekkelig med ressurser bak strategien for å få den satt ut i livet. Man har skjøvet til side den opprinnelige hensikten med bruk av avkastningen fra Oljefondet, og unnlatt å gjøre de investeringene i fellesskapet som er nødvendige for å sikre et konkurransedyktig næringsliv på lang sikt.

Denne vinteren har vi sett konsekvensene av at det ikke gjøres nødvendige investeringer, eller at det investeres i infrastruktur i for lavt tempo. Det er flaskehalser i kraftforsyningen som nå gir store prisforskjeller innen landet, og mellom Norge og andre deler av Europa. Når overføringskapasiteten gir så store utslag i bedriftenes kostnader medfører det driftsstans på kort sikt – slik som ved Norske Skog Saugbrugs i Halden. Det er dramatisk nok, men det er enda verre på lang sikt: dersom kraftforsyningen ikke utbedres må bedriftene ta de voldsomme kraftprisforskjellene inn i kalkylene sine som operasjonell og strategisk risiko. Da er det ikke lenger gitt at norske varer er konkurransedyktige, og det er langt fra sikkert at man velger å plassere produksjon på steder der kraftforsyningen gir så store kostnadssvingninger som det vi erfarer i landet denne vinteren.

I slutten av februar ble det kjent at Posten flytter postforsendelsene fra tog til lastebil. Flere av medlemsbedriftene i NHO Østfold har for lengst vært nødt til å gjøre det samme, og av samme grunn som ovenfor: infrastrukturen er ikke pålitelig. Den risikoen kan ikke medlemmene våre leve med – verken transportørene, produsentene eller kundene.

Gjennom oljeinntektene har Norge unike muligheter til å utjevne de naturgitte ulempene vi har i internasjonal konkurranse. Det var også intensjonen med oppbyggingen av Oljefondet og handlingsregelen. Vi har feilet, og denne vinteren viser at vi har feilet stort. Det er behov for å re-etablere en bevissthet i opinionen og i politisk handling omkring hva Oljefondet skulle brukes til. Jeg forstår hvor fristende det er å benytte avkastningene i fondet til mange gode formål, men jeg forventer at man i rikspolitikken tar inn over seg det akutte behovet det er for å øke kapasitet og ta igjen etterslep på helt grunnleggende infrastrukturelementer innenfor kraftforsyning og samferdsel. Da har jeg ikke engang berørt de andre innsatsområdene som Oljefondet egentlig skulle brukes til: skatter og avgifter og forskning, utvikling og høyere utdanning. Men jeg er sikker på at hvis vi får kraftforsyning som er robust nok til både å forsyne bedriftene og forelesningssalene med elektrisitet og pålitelige transportløsninger for gods, arbeidstakere og studenter - så er også dette utfordringer som kan finne sin løsning, ekstremvinter eller ikke.