Omdømme og eksport: Et nytt Østfold i ekspressfart

Denne uken ble omdømmeprisen ØSTFOLDpulsen og Eksportprisen i Østfold delt ut under et arrangement i Sarpsborg. Nordea har tatt initiativet til omdømmeprisen og har hatt Nordisk Barometer som praktisk tilrettelegger. Eksportprisen deles ut av Eksportklubben i Østfold.
Omdømmeprisen er bygget opp omkring flere kriterer som ledere i de store og mellomstore Østfoldbedriftene selv har angitt som viktige, og det er de samme lederne som har gitt hverandre score for omdømme - ikke fordi det er gutteklubben Grei som har slikket hverandres rygger, men fordi dette angir både hvem og hva man anser som forbilder. Kriteriene disse lederne har gitt hverandre karakter i er:

• Synlig og troverdig ledelse
• Produkter og tjenester
• Sunn økonomi
• Evne til nyskapning
• Arbeidsmiljø
• Forretningsmoral og samfunsansvar

Topp-ti listen på ØSTFOLDpulsen viser at Østfold er i kraftig endring og at fylkes består av langt mer enn tradisjonell industri. Vinnerne er de industri og kunnskapsbedriftene som klarer å kombinere produktutvikling og lønnsomhet, og som både utvikler og produserer varer og tjenester der kvalitet er helt avgjørende som konkurranseprameter. Gratulasjonene går derfor til omdømmevinnerne:

1. Projectiondesign
2. Nortura Hærland
3. Infotjenester
4. Fresenius Kabi
5. Glava
6. Borregaard Industries Ltd
7. Handicare
8. Brynildgruppen
9. Bergerkrysset Auto
10. Prediktor

Eksportprisen ble delt ut samtidig med ØSTFOLDpulsen. Handicare mottok prisen og kan vise til en imponerende suksesshistorie med både organisk vekst og oppkjøp i flere utenlandske markeder.

Denne listen, og tildelingen av Eksportprisen til Handicare bør være kraftig inspirasjon til alle andre næringsdrivende om å arbeide målbevisst innenfor de ulike kriteriene som ØSTFOLDpulsen er basert på. Listen viser også at Østfold er noe langt mer enn tradisjonell industri, og at de industribedriftene som hevder seg også er de som satser mye ressurser på utvikling og omdømmebygging. Dette er også et kraftig signal til myndigheter, virkemiddelapparat og interesseorganisasjoner om at vi må tenke bredere omkring bransjer, men også fokusere enda bedre på tilrettelegging for forskning og utvikling i og for næringslivet.

Har kommunene råd til å si nei til konkurranseutsetting?

Ett hundre tusen kroner - det er det NHO Service har beregnet at kostnadsforskjellen er mellom privat og kommunal drift av en sykehjemsplass per år. Kostnadsberegningene er gjort for flere Østfoldkommuner, og for fylket under ett viser det seg at kommunene kan frigjøre om lag 900 000 000 kroner per år dersom drift av sykehjem, renhold og bygningsdrift gjøres etter det som er beste praksis i tjenestetyende sektor. Kan Østfold-kommunene si nei til nesten én milliard kroner i frigitte ressurser?

Den ideologiske debatten raser i Hvaler, og i Fredrikstad har de første bølgene lagt seg etter at kommunestyret i forrige uke sa ja til konkurranseutsetting av to sykehjem. I denne debatten tas alle retoriske grep i bruk; "Bestemor på anbud" og "Rovdrift på ansatte" er typiske begreper som benyttes. Men tenk over dette:
Hva er forsjellen mellom private sykehjem og private barnehager? Har ikke også kommunale barnehager blitt bedre etter at man opplever konkurranse fra private aktører?
Og hvordan kan man drive rovdrift på ansatte når de har et reellt, alternativt arbeidsmarked å gå til? I hele Østfold er reiseavstandene så små at både helsepersonell og andre arbeidstakere kan (og bør) finne seg ny arbeidsgiver dersom de over tid ikke er fornøyde med arbeidsbetingelsene, - oppgavene, -miljøet og utfordringene som jobben gir.
Nærværet i privat sektor er høyt og økende i privat sektor, og IA-arbeidet i flere Østfoldbedrifter kan vise til imponerende utvikling. Tungindustribedrifter har redusert fraværet til 1/3 av hva det var for få år siden, og også i kvinnedominerte, krevende tjenesteyrker er nærværet godt over 90% og økende.
Lærlingetettheten er høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. Riktignok har kommunene mange praksisplasser for høyere yrkesutdanning, men det lave inntaket av lærlinger gjør at kommunene etterhvert vil mangle bemanning til å håndtere de utfordringene som eldrebølgen vil gi.
I Hvaler kommune får rådmannen kritikk for å ha brukt ressurser på ekstern vurdering av sykehjemsdriften. Opposisjonen mener 300 000 kroner er kastet bort når rapporten viser at privat sykehjemsdrift ikke vil lønne seg. Jeg synes rådmann Torleif Gjellebæk skal ha honnør for å finne rom til en eksternvurdering som en del av beslutningsgrunnlaget. Det er uforsvarlig å drive en så viktig tjeneste som sykehjem uten at man får eksterne impulser. Rapportens kvalitet har blitt utfordret - kan hende med rette. Men i motsatt fall bør hele Hvaler - ikke minst de ansatte - trykke rapporten til sitt bryst og henge den på veggen som symbol på god og effektiv drift.
For ineffektiv kommunal drift skyldes ikke latskap eller vond vilje. Kommunene er rigget som forvaltningsorganer som skal sikre et deomkratisk folkestyre og betryggende forvaltning. Operativ drift passer ikke inn i slike rammebetingelser, men har likevel blitt en stor del av offentlig virksomhet. Når kommunal drift skjermes for konkurranse fra selskaper som allerede i rammebetingelsene har bedre forutsetninger for effektiv drift holdes påstanden om ineffektivitet og liten fleksibilitet i live. Det er ingen tjent med - aller minst alle de dyktige hodene og hendene som gjør sitt aller beste innenfor pleie- og omsorgssektoren.
Så av hensyn både til kommuneøkonomien og publikums oppfatning av pleie- og omsorgsfagene er det vanskelig å se hvordan fattige Østfold-kommuner kan se bort fra det potensialet som kan ligge i mer utstrakt bruk av konkurranseutsetting og privat tjenesteyting.