Ryanairbase på Rygge: Vekst og rammebetingelser

I dag markeres åpningen av Ryanair's base ved Moss lufthavn Rygge. NRK er blant dem som stiller spørsmål ved lønnsomheten av å lav lavprisselskapet som baseselskap. Det er mange forhold som virker inn på lønnsomheten for flyplassen. I tillegg til de kommersielle avtalene som flyplassen selv svarer for, er rammebetingelsene og mulighetene for vekst viktige faktorer.
For når tre nye basefly starter operasjonene øker antall flybevegelser slik at flyplassen snart må søke om utvidet konsesjon Da er det duket for ny kamp om sivil luftfart på Rygge: det er duket til kamp om like rammebetingelser og forutsigberhet. Det er duket til kamp for lokal og regional utvikling. Det er duket til kamp om arbeidsplasser og lønnsomhet.
Vi som tror på verdiskapning og vekst innenfor et rammeverk med grunnleggende like betingelser kan håpe på at den videre utviklingen av aktivitet på og rundt Moss lufthavn Rygge vil være enklere og mer renhårig enn vied tidligere korsveier. Lufthavnen er i drift og sysselsetningsveksten er stor. I regional utvikling begynner området rundt Rygge å tegne seg som ett av de mest spennende vekstområdene i Østfold. Moss lufthavn Rygge tjener allerede som et viktig supplement til Gardermoen for Østfold, Follo, deler av Oslo. I tillegg kan vi glede oss over at deler av Västra Götaland har gjort Rygge til "sin" flyplass.
For Rygge vil aldri bli en erstatning for Gardermoen. Landets hovedflyplass, og eieren Avinor, må tåle at regionale flyplasser med et kommersielt sunt driftsgrunnlag får utvikle seg som bærekraftige virksomheter - i seg selv og ikke minst for sine omgivelser.

Statlig prosjektfinansiering:OPS og valg av regnskapsprinsipp

Denne uken har måten Staten finansierer investeringsprosjekter på blitt utfordret. Enkelte politikere har tenkt høyt - blant annet Per Olaf Lundeteigen i Aftenposten og ikke minst samferdselsminister Magnild Meltveit Kleppa da hun løftet såvidt på lokket for offentlig-privat samarbeid. Nå er lokket kraftig lukket av statsministeren og finansministeren, men problemstillingen vil komme opp ny nytt - slik den har gjort fra tid til annen.
Per Olaf Lundeteigen åpner for å endre Stortingets bevilgningeglement der kontantprinsippet legges til grunn for Statsregnskapet. Blant regnskapspliktige virksomheter legges imidlertid periodiseringsprinsippet til grunn. Den store forskjellen er knyttet til når inntekter og utgifter bokføres: når varen/tjenesten betales (kontant), eller fordelt etter hvordan den brukes (periodisering).
Faren med å slippe løs periodiseringen i Statsregnskapet er at det kan være inflasjonsdrivende: det kan bli for mye penger i økonomien. http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1866260.ece at det ikke er regnskapsføringen som er problemet, men politikernes manglende evne til å prioritere.
Ulempen med kontantprinsippet er at man får kostnadsdrivende planlegging og gjennomføring: det er vanskelig å få plass til hele prosjekter innenfor rammen, og dermed blir ting delt opp, og konkurransen om å komme inn på prioriteringslisten blir hard og kostnadsdrivende.
Det brukes svært store ressurser på å selge prosjektene inn i planverket. Planprosessen (silingen) tar uanstendig lang tid, og alle interessentene som sloss om prosjekter gjør prosjektene dyre ved å overby hverandre med lobbyisme og innsalg, og ved å bidra til usikkerhet.
Prosjektfinansiering, og gjerne i offentlig-privat samarbeid, er en metode som bør brukes i større grad på store prosjekter der både de samfunnsøkonomiske og driftsmessige forholdene ligger til rette for det. I Østfold arbeides det nå iherdig med infrastrukturprosjekter formassevis av milliarder kroner - 10 mrd bare til avgrensede tiltak i Nedre Glomma.
I en Kardemommeby-verden kunne vi kanskje håpe at et samlet Storting samlet seg for å løse utfordringene i Østfold. Slik fungerer det ikke. Men i fravær av Kardemomme-loven er kanskje OPS og andre regnskapsprinsipper det nærmeste man kan komme en Kardemomme-forskrift?

På besøk hos Østfold Arbeiderparti

Fredag kveld hadde jeg gleden av å besøke Østfold Arbeiderpartis årsmøte - angivelig var det første gang NHO fikk en slik anledning, og det er en svært hyggelig og god start på NHO Østfolds vei videre.
I tillegg til å understreke de viktige signalene omkring rammebetingelser og bruk av oljefondet, la jeg igjen et par andre invitter og utfordringer til Arbeiderpartiet i Østfold:
Jeg luftet spørsmålet om hvorvidt Østfold er politisk uinteressant - og illustrerte det med at Østfold bare har hatt to statsråder de siste 40 år. Så dersom Østfold Arbeiderparti har ambisjoner om videre regjeringsmakt bør nettopp forsamlingen i årsmøtet begynne selv å utvikle, og ovenfor regjeringssjefen kreve statsrådsposter. Østfolds tur er overmoden.
Når Arbeiderpartiet var så raus som å invitere meg til å adressere årsmøtet skulle det bare mangle at jeg ikke var raus tilbake. Jeg inviterte dersom til bredt samarbeid mellom "alle som vil Østfold vel": I tillegg til ferdigstillingen av E18 er det to kjempestore infrastrukturprosjekter udner utvikling. Disse har liten rikspolitisk sjanse om ikke Østfold står samlet: dobbeltsporinitiativet som ikke har noe kostnadsanslag foreløpig, og konseptvalgutrednignen for Nedre Glomma som har en prislapp på 10 milliarder kroner. NHO har akseptert både bompenger og rushtidsavgift - ikke fordi vi ønsker det, men fordi det er helt nødvendig for å få til de tiltakene som kan gi et akseptabelt kostnadsnivå for godstransport og alle andre yrkes- og servicetransporter som næringslivet har behov for.

Ungdomsbedrifter til inspirasjon

I dag er jeg inspirert og imponert. Jeg har hatt gleden av å være med å vurdere beste logo under fylkesmessen for ungdomsbedrifter i Østfold. Det er Ungt entreprenørskap som står bak samlingen av 99 ungdomsbedrifter fra de ulike videregående skolene. I morgen står 110 elevbedrifter fra ungdomsskolene for tur.
Det er lett å la seg imponere og inspirere når man får anledning til å se det engasjementet og den kvaliteten som mange leverer på stands, i brosjyrer og fra scenen der bedriftene presenteres. Bredden er stor, og inne i mellom mange gode forsøk finnes også produkt- og forretningsidéer som er et ekte marked verdt. Det er profesjonelt, og mange av disse virksomhetene fortjener en sjanse videre.
Etablerervirksomheten blant elever som har erfaring fra ungdoms- eller elevbedrifter er høyere enn blant andre unge mennesker. Da skal Østfold og østfoldskolene være spesielt glade for det som blomster av full kraft i Kongstenhallen i Fredrikstad i dag og i morgen.
Det hviler et ansvar på oss voksne generelt å støtte den gründerånden som vises nå frem. Vi må jobbe videre for å få på plass rammebetingelser og finansiering for de gode idéene. Ikke minst må vi utfordre hverandre, spille hverandre gode, og nyttiggjøre de mulighetene som allerede ligger der. Der er det mye ugjort i Østfold - vi henter altfor lite ut av offentlige midler til innovasjon og forskning. Men det vi ikke kan la være å nyttiggjøre oss er de innovasjonsevnene som er samlet i de mange ungdomsbedriftene.

Fra anbudsrot til leverandørutvikling?

DN publiserte i dag et langt portrett av svindeldømte Frank Murud. Vi får innsyn i hva som kan skje, og hvor enkel veien kan være til uærlige penger, når det kuttes hjørner og når kontrollapparat ikke fungerer.
Denne uken har Fredriksstad Blad rullet opp anbudsrot i Fredrikstad kommune som, så vidt jeg vet, ikke dreier seg om svindel direkte. Men sett i sammenheng gir de skremmende perspektiver over hvor lett offentlige penger kan komme på avveie.
Anbudsrotet i Fredrikstad kommune har uansett i seg andre, uheldige forhold som nettopp anskaffelsreglene for offentlig forvaltning skal forhindre:
Gjennom innsyn og åpenhet skal offentlig ressursbruk tåle dagens lys - nettopp slik at korrupsjon og dårlig forvaltningsskikk hindres. Der er en grunnleggende forutsetning for å ha tillit til forvaltningen.
Gjennom utlysning av konkurranse skal forvaltningen skaffe seg selv og innbyggerne trygghet for at man oppnår konkurransedyktige betingeler og beste løsning for det man anskaffer. Samtidig gir utlysning alle interessenter mulighet til å konkurrere om å få levere.
Mange bedrifter er blitt forhindret fra å konkurrere om tjenester til Fredrikstad kommune. Det betyr at kommunen ikke har noen sikkerhet for at den beste løsningen er blitt valgt.
Som en av de største kommunene i landet er Fredrikstad kommune en stor innkjøper innenfor flere innkjøpsområder. Da har man et særlig ansvar for både å følge regelverket, men også bruke regelverket aktivt slik at kunde-leverandørrelasjonen blir mer utviklingsorientert enn rene "pølser-penger"-transaksjoner. Regelverket gjør det fullt mulig, og oppryddingen som må komme gjør at det også bør bli en naturlig del av anskaffelserstrategien i Fredrikstad kommune. Leverandørene og næringsorganisasjonen bidrar helt sikkert i et slikt arbeid.

Brukes oljefondet riktig?

Samtidig som Hafslund og Borregaard i fellesskap åpner sitt avfallsforbrenningsanlegg som skal levere damp til Borregaard. opplever Norge høyere kraftpriser enn Europa ellers. Det skjer mens norske tog står fast på grunn av dårlig vedlikehold og manglende jernbaneinvesteringer. Manglene har kommet spesielt godt til syne under den lange kuldeperioden. Bedrifter sliter og må redusere kapasitet på grunn av kraftprisene. Pendlerne står fortsatt i kø, og enda færre benytter bane til godstransport. Kanskje er det på tide å benytte handlingsregelen i Oljefondet til å finansiere det som egentlig var intensjonen: Norges langvarige konkurranseevne – klimaet, distriktshensyn og beliggenhet til tross.

Det er en langsiktig energistrategi som ligger bak åpningen av avfallsforbrenningsanlegget på Borregaards industriområde. Langsiktighet preger også gjeldende rikspolitikk på sentrale infrastrukturområder som kraftforsyning, innenfor vei og jernbane for gods og persontransport, og innenfor forskning, utvikling og høyere utdanning. Forskjellen mellom Borregaards og rikspolitikkens langsiktighet er at sistnevne enten ikke har noen klar strategi eller at det ikke settes tilstrekkelig med ressurser bak strategien for å få den satt ut i livet. Man har skjøvet til side den opprinnelige hensikten med bruk av avkastningen fra Oljefondet, og unnlatt å gjøre de investeringene i fellesskapet som er nødvendige for å sikre et konkurransedyktig næringsliv på lang sikt.

Denne vinteren har vi sett konsekvensene av at det ikke gjøres nødvendige investeringer, eller at det investeres i infrastruktur i for lavt tempo. Det er flaskehalser i kraftforsyningen som nå gir store prisforskjeller innen landet, og mellom Norge og andre deler av Europa. Når overføringskapasiteten gir så store utslag i bedriftenes kostnader medfører det driftsstans på kort sikt – slik som ved Norske Skog Saugbrugs i Halden. Det er dramatisk nok, men det er enda verre på lang sikt: dersom kraftforsyningen ikke utbedres må bedriftene ta de voldsomme kraftprisforskjellene inn i kalkylene sine som operasjonell og strategisk risiko. Da er det ikke lenger gitt at norske varer er konkurransedyktige, og det er langt fra sikkert at man velger å plassere produksjon på steder der kraftforsyningen gir så store kostnadssvingninger som det vi erfarer i landet denne vinteren.

I slutten av februar ble det kjent at Posten flytter postforsendelsene fra tog til lastebil. Flere av medlemsbedriftene i NHO Østfold har for lengst vært nødt til å gjøre det samme, og av samme grunn som ovenfor: infrastrukturen er ikke pålitelig. Den risikoen kan ikke medlemmene våre leve med – verken transportørene, produsentene eller kundene.

Gjennom oljeinntektene har Norge unike muligheter til å utjevne de naturgitte ulempene vi har i internasjonal konkurranse. Det var også intensjonen med oppbyggingen av Oljefondet og handlingsregelen. Vi har feilet, og denne vinteren viser at vi har feilet stort. Det er behov for å re-etablere en bevissthet i opinionen og i politisk handling omkring hva Oljefondet skulle brukes til. Jeg forstår hvor fristende det er å benytte avkastningene i fondet til mange gode formål, men jeg forventer at man i rikspolitikken tar inn over seg det akutte behovet det er for å øke kapasitet og ta igjen etterslep på helt grunnleggende infrastrukturelementer innenfor kraftforsyning og samferdsel. Da har jeg ikke engang berørt de andre innsatsområdene som Oljefondet egentlig skulle brukes til: skatter og avgifter og forskning, utvikling og høyere utdanning. Men jeg er sikker på at hvis vi får kraftforsyning som er robust nok til både å forsyne bedriftene og forelesningssalene med elektrisitet og pålitelige transportløsninger for gods, arbeidstakere og studenter - så er også dette utfordringer som kan finne sin løsning, ekstremvinter eller ikke.