Offentlig sektor: sinker i lærlingeformidlingen

I dag har Yrkesopplæringsnemda møte der resultatene av formidlingen av lærlingeplasser hittil i år legges frem. Det er gledelig at det er formidlet flere lærlingeplasser enn i fjor (190 mot 169). I NHO håper vi at dette er en indikasjon på at det fylkeskommunale vedtaket om økt lærlingetilskudd i 2010 har effekt. Det er i alle fall en utvikling som er så viktig og gledelig at tilskuddet bør fortsette slik at vi får empirisk grunnlag til å slå fast om det virker etter hensikten eller ikke.


Det som ikke er like gledelig er fordelingen av arbeidsgivernes evne til å ta ombord lærlinger. Dersom etterspørselen etter lærlingeplasser fordeles etter sektorer som det utdannes arbeidskraft til ser en at offentlig virksomhet (i denne sammenhen, kommunene i praksis) ligger skammelig langt bak privat næringsliv.

For mens yrkesfag som typisk rekrutteres til privat sektor hittil å år har stablet på beina lærlingeplasser til 14% av behovet, har offentlig sektor bare tatt ombord 4% av alle de som trenger lærlingeplasser - først og fremt i pleie- og omsorgsfagene og i barne- og ungdomsarbedierfagene. I blandet sektor - det vil si de elevgruppene som bør være like aktuelle som lærlinger både i offentlig og privat sektor er 9% av behovet ivaretatt så langt i år.

Disse tallene viser for det første at utfordringene med å få på plass flere lærlingepalsser fortsatt er viktig. Men dernest viser tallene at det offentlig må skjerpe seg. Offentlige arbeidsgivere har et samfunnsansvar akkurat som private. Det viktigste,langsiktige samfunnsansvaret er å sikre forsvarlig (lønnsom) drift i fremtiden. Da kan ingen arbedisgivere fraskrive seg ansvaret for å bidra til nødvendig fagopplæring og -utvikling så langt de evner.

I neste omgangbringer de lave formidlingstallene i offentlig sektor ved til bålet omkring privat drift av offentlige tjenester. Det imøteser flere medlemmer i NHO, og med en svak innsats på utdanning til yrkesfagene i offentlig sektor er det uansvarlig kortsiktig å utelukke muligheten for at private aktører kan levere fullgode tjenester til innbyggerne - i verste tilfelle også med fagutdannet personell fordi de har tatt lærlingeutfordringen på alvor.

NHO som regional utviklingsaktør

Torsdag ettermiddag denne uken viste tre hendelser hvordan NHO har betydning som regional utviklingsaktør når hensyn skal tas til næringslivets behov, og ikke minst hvem som låner NHO øre når næringslivets røst heves.
Den første hendelsen var markeringen av at tidligere regiondirektør Nils Einar Nesdam gikk over i pensjonistenes rekker. Stedet for markeringen var ikke tilfeldig; avgangshallen ved Moss lufthavn Rygge symboliserer både fysisk og i overført betydning markeringen i seg selv og ikke minst også det NHO Østfold har brukt mye tid og krefter på å få etablert som en ny vekstmotor i Østfold. Om lag 50 personer var til stede, og ros og hilsener ble overlevert fra et bredt næringsliv i tillegg til det offentlige Østfold; fylkesmannen, stortingsbenken og fylkesordføreren i tillegg til viktige etater.
Den andre hendelsen skjedde umiddelbart etterpå. En arbeidsgruppe i NHO Østfold satte seg ned og startet utviklingen av budskapet som skal formidles patriene i forkant av kommune- og fylkestingsvalget i 2011. For fylkes del skal ny politikk etableres for veinettet og for forskning og utvikling. For kommunene er det både generelle og spesifikke forhold som vil være relevant å trekke frem. I samme møte forberedte vi også innspill til et møte NHO Østfold skal ha med østfoldbenken neste uke. Det blir mye jernbane og samferdsel av sånt i disse dager, men det står også andre ting på programmet - ikke minst skal vi trekke frem at det ekstra lærlingetilskuddet i Østfold ser ut til å ha positive konsekvenser for lærlingeformidlingen.
Den siste hendelsen var i Sarpsborg rådhus der kommunestyrets flertall fant sammen og støttet løsninger for transportsystemet i Nedre Glomma langs samme linjer som det som ble gjort i Fredrikstad tidligere i mai. Utviklingsselskapene i Sarpsborg og Fredrikstad har arbediet hardt og intensivt mot kommunene, og NHO har deltatt og ivaretatt koblinger mellom byene, og sett på de overordnede løsningene. Nå har en samlet næringsliv fått til løsninger i hver av byene. NHO Østfold legger siste hånd på sin høringsuttalelse i disse dager.
Og da vet vi har vi blir hørt på. Gjennom aktivt og bevisst arbeid for troverdighet og integritet fremmer vi næringslivets interesser. Til denne jobben kreves det et godt kontaktnett og god medlemsdialog. Den arbeides det med å utvikle bedre. Både tirsdag og onsdag skal jeg besøke flere bedrifter i Halden, og jeg gleder meg. Det er alltid moro å sikre seg forståelse for hvordan ting henger sammen. Derfor må vi ut der verdiene skapes.

Livslang læring - nytt partnerskap?

The Economist omtaler i en artikkel utfordringene ved kompetanseutvikling av eldre arbeidstakere. Artikkelen peker både på motivasjonsutfordringene hos den enkelte arbeidstaker, og arbeidsgivers bekymring for lønnsomhet ved kompetanseutvikling av eldre arbeidstakere. Det er artikkelens fokus på at vellykket kompetanseutvikling helst skjer i tett tilknytning til arbeidsplassen og arbeidsoppgavene som fanget min interesse. Artikkelen fokuserer spesielt på ledere, men utfordringene og endringstakten i samfunnet gjør at verken ledere eller medarbeidere har en vedlikeholdsfri kunnskapsbase.
I Østfold har partene i arbedislivet lang og god erfaring i både store og små samarbeidsprosjekter. Vi har fått mye oppmerksomhet rundt de små og nære tiltakene som synliggjøres i prosjektene "Sammen bedre på IA", og vi følger opp i et tilsvarende prosjekt "Sammen bedre på klima".
Tilnærmingen til bedriftsnær opplæring er tiltalende. Det sikrer bedriftsrelevant og meningsfull kompetanseutvikling både for medarbeider og bedrift. I tillegg gir det godt grunnlag for kompetanseoverføring mellom medarbeidere - og mellom generasjonene de representerer - og gjerne begge veier. Det er når bedriftene får frem all denne kunnskapen at det åpner seg store muligheter for utvikling. Derfor bør bedriftene ha stor egeninteresse av å legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring også for eldre arbeidstakere. Men eldre arbeidstakere må også ta ansvar for egen læring - på arbeidsplassen som i livet ellers. Jeg tror ikke på nysgjerrighet og vitebegjær er absolutt aldersbetinget - jeg har sett nok gode eksempler på vitalitet og nytenkning hos mennesker langt bortenfor pensjonsalder. Og jeg har sett fravær av det samme hos mennesker som ikke engang er halvveis i yrkeslivet. Det vil si; de burde kanskje være halvveis. Faren er at med fravær av vitebegjær og i mangel av kontinuerlig læring diskvalifiserer man seg selv fra det ordinære arbeidslivet veldig fort.
Derfor kan artikkelen i The Economist sammen med samarbeidserfaringene i Østfold brukes til nye samarbeidsprosjekter omkring bedriftsnær, og seniorrettet kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring. Det skal jeg i det minste ta med meg til de ulike interessentene i Østfold.

Småting om store ting

I disse dager frir NHO Østfold til de mindre medlemsbedriftene i Abelia, NHO Service, NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Bio og NHO Reiseliv. Vi mobiliserer for Småtinget i Alta 30-31 august der viktige tema for små og mellomstore bedrifter kommer opp. Det dreier seg vilkår for vekst, smart vekst og teknologiutnyttelse. Sammen med et sosialt arrangement ligger det rette for nettverksbygging. Det er noe alle virksomheter er avhengig av - og kanskje særlig vekstbedrifter.
Alle NHO bedrifter er velkomne på Småtinget, men vi tror at de små og mellomstore bedriftene i de landsforeningene som vi nå ringer til er de delene av næringslivet som representerer mye av den spennende veksten  og de nye arbeidsplassene i Østfold. Mange av disse virksomhetene lever på grunn av, eller på siden av, industribedriftene som fortsatt er viktige i Østfold. Kompetente og vekstsøkende underleverandører er viktig for industribedriftene, og derfor er møteplasser for SMBene viktig.
Jeg håper å få med meg en solid gruppe østfoldbedrifter til Alta, og vi har fått til gunstige pakkeløsninger for bedriftene våre. Da kan vi sette Østfold på kartet som en av de viktigste matprodusentene i landet, og som en region med et vekstsøkende næringsliv i vekstområder knyttet til kunnskapsanvendelse, opplevelser og tjenesteyting.

Høyre og Arbeiderpartiet til enighet om samferdselsløsning i Fredrikstad

Så seiret fornuften til slutt!
Det er prisverdig at to store partier på hver sin side av politiske skillelinjer viser politisk ansvar og handlekraft i Fredrikstad og går for en samferdselspakke for Nedre Glomma på 10 milliarder kroner. Dette politiske samarbeidet er det viktigste bidraget til utvikling og til redusert usikkerhet for næringslivet. Det er ikke tvil om at det kan koste politisk dyrt å si ja til bompenger, og det er det rom river Sarpsborg om dagen. Men det politiske kompromisset i Fredrikstad er først og fremst et ja til fremtidsrettede løsninger på samferdselsutfordringene og ikke et ja til bompenger. Nå håper jeg at de samme partiene tar det samme ansvaret i Sarpsborg slik at alt legger til rette for at Nedre Glomma kan utvikle seg som en sterk region for næringsliv, kompetanse, kultur og opplevelser.