Hvaler; Valg mellom Florida-reservat og ny vekst

Hvaler kommunes svake plassering i NHOs årlige Nærings-NM har denne uken skapt debatt. Det er bra. Sammen med Trøgstad kommune kommer Hvaler kommune sist i Østfold, og på henholdsvis 384 og 385 plass blant landets 429 kommuner. Ingen kommuner nær Oslofjorden ligger lavere. I et leserbrev i Fredriksstad Blad 10.januar tar Hans Herman Utgård, Sp, til orde for at Hvalers plassering ikke spiller noen rolle, og at det er beliggenhet som gjør at Hvaler ikke gjør det bedre. Det er en oppsiktsvekkende passiv tilnærming og en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra den oppgaven kommunen har med å legge til rette for verdiskapning - og dermed for finansiering av kommunale tjenester med tilstrekkelig kapasitet. Hvaler og Trøgstad deler svakheter i næringslivet, og fravær av engasjement omkring yngre innbyggeres forutsetninger for å utgjøre morgendagens næringsliv.
Nærings-NM måler kommunene og næringslivet på fire hovedområder: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst i næringslivet, og næringslivets andel av arbeidsplassene i kommunen. Det er blant annet andel nyetableringer som bør bekymre ansvarlige politikere i Hvaler. Det etableres færre private virksomheter i Hvaler enn de som avvikles. For hver virksomhet som avvikles blir det etablert 0,7. Størrelsen på privat sektor bør også være en utfordring for hele Hvaler. Det er aktiviteten i privat sektor som til syvende og sist finansierer offentlig virksomhet. Privat sektor i Hvaler har bare arbeidsplasser til 17,6% av befolkningen. Det er halvparten av Rakkestad kommune som er best i Østfold og en fjerdedel av Sola kommune som er best i landet. Hvaler har stolte, private tradisjoner i både primær- og sekundærnæringene, men er i ferd med å bli en av kommunene som er mest avhengig av offentlig sysselsetting eller utpendling. Hva gjør Rakkestad spesielt bedre egnet for privat sysselsetting enn Hvaler?

En av utfordringene i Hvaler er at Hvaler vokser seg til en skjev demografisk sammensetting. En positiv tilflytting til Hvaler skjer av mennesker i slutten av sin yrkeskarriere – ikke av de som utgjør arbeidskraften lenger frem i tid, eller som er morgendagens gründere eller entreprenører. Det meste av privat sysselsetting i Trøgstad og Hvaler skjer i svært små virksomheter med én dominerende hovedeier. Hvaler og Trøgstad kommuner deler en utfordring som kanskje er litt av årsaken til en lav andel nyetableringer: entreprenørene i Hvaler og Trøgstad eldes. Trøgstad og Hvaler har dobbelt så mange dominerende eiere som er 55 år eller eldre enn resten av Østfold, og nesten fire ganger så mange som i hele landet.

Nåværende bedriftseiere og lokal forvaltning bør på hver sine måter og i fellesskap både ha interesse av og føle ansvar for å legge til rette for et næringsklima som gir større og mer slagkraftige enheter eller som på annen måte gir høyere etableringstakt. Det er påfallende at de to kommunene i Østfold med lavest etableringstakt er de samme to kommunene som ikke gir sine ungdomsskoleelever tilbud om etableringskunnskap gjennom ulike undervisningsprogram som er tilgjengelig gjennom Ungt Entreprenørskap. Hvaler og Trøgstad trenger å etablere bredere forståelse for hvordan hele lokalsamfunnet trenger gründerånd, verdiskapning og et seriøst, privat arbeidsliv for å finansiere fellesgoder.

Den forståelsen er helt nødvendig å ha plass når Hvaler kommune vurderer å innføre eiendomsskatt i 2013. Staten har åpnet for at næringseiendom kan unntas fra eiendomsskatt. Dersom Hvaler skal øke etableringstakten og få et sterkere næringsliv er det en ny mulighet som må følges. Rakkestad har allerede begynt å følge dette sporet i sine utredninger om innføring av eiendomsskatt. Så er det kanskje ikke så rart at Rakkestad har flest private arbeidsplasser likevel?

Sammenhengen mellom privat verdiskapning, finansiering av offentlig virksomhet og det offentliges betydning som innovasjonsfremmende kunde for næringslivet er viktig. Derfor engasjerer Næringslivets hovedorganisasjon seg sterkt i hvordan forvaltningen organiseres og velferdsstaten finansieres, og derfor reiser vi problemstillinger og inviterer til løsninger under NHO Østfolds årskonferanse.

Taktskifte viser at det nytter i Østfold

Denne uken har vist at det nytter i Østfold. Det er gøy når man ser endringer som er så gode at jeg har tatt frem begrepet taktskifte.
Ikke før har Østfold fordøyd sin del av ski-VM og vår stolte fjerdedel av verdens beste stafettlag, så samlet NHO Østfold "hele verden" til kick-off for Global future mandag. En fantastisk gjeng med entusiasme, glede og stor takknemlighet for at NHO sammen med våre viktige samarbeidspartnere gjør denne talentmobiliseringen mulig. Samlingen av disse ressurspersonene viser hvor farlig stigmatisering er, og hvor ineffektivt vi organiserer samfunnet hvis vi ikke slipper slike ressurser til.

For den andre gode nyheten for Østfold er NHOs økonomiske overblikk for første kvartal som bli sluppet torsdag. De aller fleste pilene peker oppover - endelig også for Østfold. Det ventes økt aktivitet i byggenæringen, og en moderat vekst i sysselsetningen. I Østfold kan vi håpe at økt optimisme også smitter over på næringsbygg og anlegg, for her er det fortsatt langt igjen til tidligere høyder. Det mest gledelige ved økonomibarometeret der NHO spør sine egne medlemmer hva som hindrer investeringer, er at Østfoldbedriftene i langt sterkere grad enn tidligere angit tilgang på kompetanse som hinder. Det er et klart signal om hvor viktig utdanning er på alle nivå. Ikke minst vil økte innslag av kompetanse gi forretningsmessig grunnlag for høyere lønnsomhet i Østfold-bedriftene. For før vi spretter champagne-korkene er det fortsatt slik at uforutsigbare rammebetingelser og lave priser er større investeringshindere enn tilgang på kompetent arbeidskraft. Det er taktskiftet vi nå kan glede oss over.

Sann glede og rørende entusiasme for kokkefaget og matressursene i Østfold var det også da Norges Bondelag i dag utnevnte Kurt Øraas til Bondelagskokk 2011-12. Kurt har i lang tid inspirert hele Østfold med utgangspunkt i Vertshuset Curtisen inne på Fredriksten festning i Halden, og er en betydelig ressurs for arbeidet som skjer i Regional Matkultur. Arbeidet i Østfold har vært så bra at styreleder for regional matkultur, Harald Osa, plasserte Østfold på gullstafettlaget i regional matkultur sammen med Rogaland, Trøndelag og Lofoten. I NHO Østfold gleder vi oss til å stifte daglig bekjentskap med Kurts kunnskaper når han i tillegg til Curtisen skal drive caféen i Inspiria Science Centre.

Målrettet byutvikling for vekst og lønnsomhet

Gjennom to dager har jeg hatt gleden av å ha fått være med Sarpsborg kommunes administrative ledelse til Aarhus. Hensikten med turen har vært å se på helhetlig og langsiktig byplanlegging og hvordan Aarhus håndterer planleggingen av nytt sykehus. Sarpsborg kommune tar vertskapsrollen for nytt Østfoldsykehus på alvor. Det er både gledelig og betryggende for fremtidig byutvikling og grunnlag for vekst og velferd. Næringslivet skal sørge for den økonomiske veksten, og derfor er det viktig at kommunen involverer næringslivets representanter i det grunnlaget som etableres for den videre byutviklingen.


Aarhus kommune driver byutvikling i stor skala. Riktignok er byen betydelig større enn både Sarpsborg og Nedre Glomma, men den har tatt helhetlige grep som bør være interessante i norsk sammenheng generelt, og i lys av de muligehtene Sarpsborg står ovenfor spesielt;

Byplanleggingen i Aarhus startet med det byen er til for: menneskene. En målsatt befolksningsvekst skal passes inn i kommunen. Tilnærmingen er at med mennekser kommer kompetanse og aktivitet dersom byen i neste omgang lager gode rom for møter mellom mennesker og transport av mennesker. Dernest holder byplanleggingen i Aarhus fokus på perspektiver for fremtiden. Gjennom lang tid har man våget å holde fast ved mål og utviklingsretning, og man har begynt å bygge byens merkevare. En utbygging på omlag 16 mrd kroner er påbegynt i den gamle havnen.

Sarpsborg står foran viktige valg i hvordan både sentrum og nye aktivitetsområder ved Grålum og Hafslundsbyen skal innfases og fylles med virksomhet som kan gi verdiskapning i fremtiden. Turen til Aarhus viser at man må våge å gjøre valg, og kommunisere klart hva man vil. Aarhus er i ferd med å realisere planer fordi planene oppfattes som troverdige i næringslivet slik at også finansiering faller på plass - bit for bit.

Spørsmålet er om Sarpsborg er for tett integrert med Fredrikstad til å kunne kommunisere et eget budskap. Jeg tviler på det. Derfor er kanskje den viktigste jobben å meisle ut klare mål og visjoner for et samlet Nedre Glomma. Hvordan skal vi møte utfordringene som tilflytting representerer, og utnytte den muligheten som befolkningsøkningen representerer? Å gjøre ingenting vil ikke bevare det eksisterende fordi store endringer skjer allerede. Derfor må noe gjøres, og det bør gjøres helthetlig og med ambisjon om å nå et hårete mål som likevel er realiserbart. En tur til Aarhus er en god start for hva som skal gjøres i Nedre Glomma. Neste gang bør Fredrikstad være med.

Mulighetstudie med enda større muligheter

I dag la Jernbaneverket frem Mulighetsstudien for InterCity togtrafikk på Østfoldbanen. Det er en god og nødvendig studie; mye har endret seg siden forrige gang Østfold ble lovet dobbeltspor til Halden. Studien utgjør en del av grunnlaget som det nå skal arbeides med frem til ny Nasjonal transportplan i 2012.
Gjennom de ulike trasévalgene ligger det mye, potensielt konfliktstoff og store utfordringer i studien. Men noe av det viktige, og det som kan være tungen på vektskålen i kampen om utbyggingsressursene i IC-triangelet, er det som ikke er en del av utredningen: Gods. Ikke bare Østfold, men hele landet trenger økt jernbanekapasitet for gods inn og ut av landet. Derfor skal det bli veldig interessant og spennende å se hvordan jernbaneprioriteringene i IC-triangelet vil materialisere seg gjennom politiske prosesser. Det er nødvendig å skape forståelse for hvordan effektiv godshåndtering på jernbane i Østfold er til det beste for hele landet. Da vil samfunnsnytten av jernbaneutbyggingen vise seg å bli enda større.
Og mens det planlegges jernbane er den bompengefinansierte E6 allerede i ferd med å fylles av trailere. Kapasitetsgrensen er nådd innen 15 år. Med ordinær statlig samferdselsutbygging er vi allerede for sent ute. Samfunnsregnskapene i mulighetsstudien vil vise betydelig høyere lønnsomhet dersom utbyggingen kan skje mer effektivt. Nytten kommer tidligere og prosjektets fremdrift kan optimaliseres. NHO har tidligere vist hvordan prosjektfinansiering kan realisere dobbeltspor til Riksgrensen innen 2025. Selv med optimal fremdrift betyr det at vi kan møte godsutfordringene på E6 med kanppest mulig margin. Men det krevet politisk vilje i det politiske flertallet. En trønder-trailer i kø på Svinesund koster like mye som en Sarpsborg-trailer i kø på Svinesund. Det må Stortinget ta inn over seg.

Vi trenger flere entreprenører å hylle

Gjennom de siste ukene har NHOs økonomibarometer og Nærings-NM skapt debatt i hele Østfold. Debattens utgangspunkt har vært de nedslående resutlatene som næringslivet i Østfold viser når det gjelder vekst, lønnsomhet, størrelse og investeringser for fremtiden. Debatten dreier seg derfor om hva verdiskapningen i Østfold skal bestå av i fremtiden. Fremtiden er nærmere enn vi ofte tror. Løsningen for Østfoldbyenes lammende instrustruktur gir derfor ikke svar på utviklingsbehovet i næringslivet på  mellomlang sikt: 2,3 eller 5 år.

Selv om distriktsredaktør Ulf M. Davidsen i sin fredagskommentar i forrige uke NRK tillegger NHO partsspesifikke egeninteresser bak svartmalingen, er NRKs invitt til å synliggjøre og presentere de gode selskapene prisverdig og konstruktiv. Og den er helt i tråd med mine egne budskap der næringslivet utfordres, samtidig som suksessene hedres.
I Østfold skal man være forsiktig med å rope "Ulv" - Æsops fabler om gutten som til slutt ikke ble trodd da han varlset om ulv er litt for nær rovdyrhverdagen til mange østfoldinger. NHOs visjon er å "vekke nye tanker". Når NHO roper "Ulv" er ikke det fordi vi tar steget over i rovdyrdebatten i fylket, men fordi vi sender varsler om hva som kan skje hvis ting ikke endrer seg.  Min oppfatning er at de som er våkne eller sover lett forstår ropingen vår, og behovet for å rope høyt for å vekke nye tanker også hos de som sover tungt. For vi roper mens det fortsatt er tid og ressuser til å forhindre det vi ser kan skje - mens det fortsatt er mulig å følge, eller lære av, de gode eksemplene.
For Østfold har flere hederlige unntak fra nedslående tall; veldrevne bedrifter og fremadstormende gründere som tenker utenfor boksen. Omdømmekonkurranser og andre bedriftskåringer gjennom 2010 viser at virksomheter i Østfold er ledende både i nasjonal og internasjonal målestokk. Den siste er Stabburets anlegg på Råbekken som denne uken ble kåret til årets bedrift i Fredrikstad og som vant IA-prisen i Østfold i høst.

Oppfordringen, og utfordringen, er å få flere til å gjøre mer av det samme som suksessbedriftene. Flere må bli mer sultne på suksess og vi må løfte dem frem uten å hjelpe dem ihjel. Utfordringen er å finne kombinasjonen av entreprenørskap, vekstambisjoner, finansiering, hensiktsmessig virkemiddelbruk og forutsigbare rammebetingelser som skaper tro på fremtiden og grunnlag for verdiskapning i fylket. Forenkling av revisjonsplikten er ett tiltak som NHO har kjempet for lenge og som nå gjør det billigere å få til nyetablering og knoppskyting.

På NHOs forrige årskonferanse for ett år siden ble det vist en video som hyller entreprenørene. Den viser at velferden ikke kom av seg selv, men at det ligger satsningsvilje og innsats bak de vi verdsetter som suksesser og industrieventyr. I den nære fremtiden skjer det spenennde ting som næringsdrivende bør gjøre seg klare for. Åpningen av Inspiria Science Centre, etableringen av Science-linjen på Greåker videregående skole og de mulighetene som Nytt Østfoldsykehus åpner for bør være til spesiell inspirasjon for østfoldinger som går med en gründer i magen, og for bedrifter som vil vokse videre. Vi trenger enda flere østfoldinger som kan identifisere seg med entreprenørene i videoen som du finner her.
God helg!

Nærings-NM: Østfold både sist og ikke sist

I dag slapp NHO tallene for Nærings-NM 2010. Gjennom de tre siste årene har bedriftene i Østfold til sammen rast fra 10. plass til tredje siste plass. I tillegg finner vi landets mest næringssvake kommune i Østfold; Aremark.
I den grad det er noen trøst er det, men unntak av Oslo et samlet Østland og Sørland som faller til fordel for sterk vekst på Vestlandet og positiv utviklnig for Trøndelag og Finnmark. Min første innskytelse var at dette må være en konsekvens av Regjeringens distriktssatsning, og dermed villet politkk. NHOs økonomer mener imidlertid at det først og fremst skyldes at Vestladnet henter seg kraftigere inn etter finanskrisen, og at veksten og marginene har vært lavere i tunge Østfold-næringer som bygg- og anlegg og næringsmidler. Innenfor industrien er bildet mer sammensatt.
Østfold har mange "kortvokste" bedrifter; virksomheter som har vokst seg til en størrelse der den daglige driften gir forutsigbarhet nok til at gründeren eller de aktive familiemedlemmene er fornøyd. Få, kanskje for få, tvinges eller ønsker å utfordrre komfortsonen, gjøre endringer som kan skape nye muligheter. "Kortvokste bedrifter" ble lansert som begrep under NHOs Småtinget i høst, og kjennetegner bedrifter med vekstpotensial som ikke tas ut. Spørsmålet er hva som skal til for å utløse begjær etter kunnskap, allianser, samarbeidspartnere og styremedlemmer som kan bringe nye, supplerende perspektiver og muligheter til disse virksomhetene.
NHO Østfold har startet spennende samarbeidsinitiativ med Innovasjon Norge for å sette innovasjon og virkemidler på dagsorden for og med Østfoldbedriftene. Vi skal endelig ta del i NHOs Nyskapningspris og hedre innovasjonsbedrifter. Ikke minst er vi allerede aktive i etableringen av leverandørutviklingsprosjektet for Sykehuset Østfold.
Trøsten, mulighetene og utfordringen for Østfold ligger i NHOs Attraktivitetsbarometer som hører med til Nærings-NM. Netto befolkningsutvikling gir en indikasjon på hvor attraktive de ulike kommunene er som bosted. Her scorer alle regionene i Østfold høyt. Mange vil bo i Østfold, og Østfold har dermed postiv tilstrømning av arbeidskraft. Det gjør at Eidsberg kommer helt opp på en samlet tiende plass når Nærins-NM og Attraktivitet slåes sammen -  selv om kommunen er helt nede på 212 plass i Nærings-NM alene. Andre, oppløftende enkeltresultater er Hvaler kommune (4 i attraktivitet, 8 i delkategori vekst), og Sarpsborg med en anstendig 18. plass i sammendraget. I en interaktiv modell kan du sette sammen enkeltresultater og tabeller selv. Prøv her.
Utfordringen for hele Østfold er å stimulere bedriftene og denne arbeidskraften til verdiskapende aktivitet. Her må mange krefter samarbeide, og vi kommer ikke unna at kommunestørrelse er en faktor som spiller inn på næringslivets robusthet. De minste og mindre kommunene gjør det generelt dårligere enn de større. Mens Aremark er landets dårligste i Nærings-NM, men reddes til en 294. plass sammenlagt av Attraktivitetsbarometeret, havner Hobøl på en sammenlagt 355 plass. Krefter og krativitet må slippes løs, og da må både kommunestruktur, næringslivets forutsetninger for vekst og begjær etter innovasjon utfordres og drøftes - i det bestes interesse, der konstruktiv kritikk må forstås nettopp som det, og ikke angrep.

E18 - Lobby-kampen fortsetter

I dag åpnet statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Magnild Meltveit Kleppa den mest spektakulære parsellen på E18: Krosby-Knapstad. God-ordene var mange, og jeg hade gleden av å snakke med store deler av det offisielle Østfold som på ulike måter har jobbet for at fylket får en nødvendig infrastruktur. Men desverre er det slik at parsellvis utbygging gjør at man ikke er ferdig. Åpningen av Krosby-Knapstad er bare en etappeseier - en fartsettappe som brødrene Solberg ville ha kallt det. For rally-brødreparet var på plass i da trafikkbildet i hjemtraktene ble merkbart endret i dag.
I dag startet NHO Østfold også kampen på en nye etappe i tillegg til at vi fortsett arbeider for oppstart på parsellen Retvedt-Vinterbro som kompliseres av at to fylker er involvert. I en kronikk i dagens Smaalenenes Avis etterlyser NHO klare ambisjoner for parsellen Ørje-Riksgrensen. I grunnlagsdokumenter for ny Nasjonal transportplan indikeres det standardforskjeller mellom denne parsellen og de øvrige parsellene øst for Momarken. Det er korttenkt og lite visjonært. Kan hende det rent trafikkanalytisk er riktig ressursprioritering, men sett i en større, nasjonal sammenheng må det signaliseres politisk vilje til å gi Norge et anstendig inngangsparti som passer til resten av E18.
Samferdelsminister Kleppa svarte på NHOs utfordring at Østfold er blitt flinke lobbyister, og at hun er sikker på at Østfold vil gjøre jobben for de neste parsellene også. Jeg er redd det desverre er sant. Da vet vi hvor mye det koster å jobbe videre, og at vi må passe på som hunder for alle tenkelige og utenkelige manøvre i spillet om samferdselskronene. La det ikke være tvil om at NHO skal følge med videre. Men mens vi jobber oss viedere sammen med resten av Østfold - parsell for parsell -  er det fortsatt betimelig at man på nasjonalt, politisk nivå slår fast hva som skal være ambisjonsnivået for grenseovergangen på landet nest største veiforbindelse til Sverige.

Er tilsynsrazzia riktig maktbruk?

I helgen har en rekke offentlige myndigheter og tilsyn hatt felles aksjon mot utelivsbransjen i Nedre Glomma. Flere utesteder er blitt omringet av blålys som på bildet i Fredriksstad Blads reportasje fra en av razziane.
NHO er blant de første til å fremheve at seriøse aktører i utelivsbransjen må ha orden i sakene, men jeg stiller meg spørsmålet om dette er den eneste, og mest effektive form for kontrollinnsats - tatt i betraktning både myndighetenes ressursbruk og belastningen for de som blir berørt. For det er mange som blir berørt: både seriøse aktører som får inngangsdørene sine blokkert av hele blålysbatteriet og ikke minst disse etablissementenes kunder som får ødelagt sin utekveld.
I dag inviterte jeg Arbeidstilsynets regiondirektør til en dialog for å finne frem til andre, gjerne koordinerte, tilsynsformer, som i større grad skjermer kundene og som spisses enda bedre for å ta de useriøse værstingene fremfor å tekkes media. Uten å ta stilling til de avvik som er identifisert eller de virksomhetene som ble kontrollert søndag, så fremstår kooridinerte tilsynsrazzia som ganske voldsom bruk av lovlige maktmidler fra de ulike myndighetene. Da bør "fangsten" stå i forhold til planlegging gjennom god etterretning som legitimerer ressursinnsatsen og sannsynliggjør at den koordinerte og belastende maktbruken er tvingende nødvendig.

Tidsklemma; Hører den til arbeidslivet eller fritiden?

Under HMS-konferansen i Sarpsborg 20/10 (#hms2010) kom tidligere arbeidsdirektør, nåværende HR-direktør i NAV, Inger Johanne Stokke med deilig befriende tanker omkring arbeidsgivers ansvar og individets eget ansvar for egen helse. Hun inviterte til oppstart av en grunnleggende debatt om disse forholdene. Hva er det egentlig som gjør oss stresset i hverdagen og som vi kaller (eller unnskylder) med tidsklemma? Er det våre åtte timer på arbeidsplassen, eller er det alt det andre vi gjør og organiserer oss til i fritiden? Med seg selv som eksempel illustrerte min gode, tidligere kollega Inger Johanne sin egen, selvforskylte tidsklemme: Egen treningsøkt på morgenen, full jobb og deretter rekke sønnens fotballtrening på ettermiddagen. Så langt er det vanskelig å være uenig med henne; vi skal gjøre så mye på fritiden at (også) det stresser oss.
Men Inger Johanne Stokke tok den litt lengre; hva hvis vi korter ned arbeidstiden? Vil det gi oss enda fullere fritid og dermed enda kraftigere tidsklemme med enda sterkere opplevelse av stress? Og for å dra konsekvensene ned på arbeidsplassen; når og hvordan skal arbeidsgiver si at nok er nok, når fritiden griper så mye inn i arbeidslivet at det blir en urimelig belastning for arbeidsgiver eller kolleger?
Inger Johanne Stokkes tanker er en invitt til grunnleggende tenkning om eget ansvar for egen helse og grensesetting i flere dimensjoner; Hvor mye skal vi egentlig ha plass til i fritiden vår, og er det legitimt å rope på støtteapparat og arbeidsgiver når tidsklemma er selvforskyldt - eller forsterket - av våre egne valg, i fritiden?

(Foredraget blir gjort tilgjengelig på www.nav.no/ostfold)

Utbyttepraksis til skrekk og advarsel

Nå har jeg skjønt det. Jeg ser Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 og skjønner nå hvorfor mange er redde for privat sykehjemsdrift og store utbytter til kapitalinteressene som sitter bak. Og hvis det var slik at Staten selv er et forbilde er deres frykt berettiget. Staten er blant værstingene når det gjelder å hente overskiudd fra sine virksomheter. Et av eksemplene som om i statsbudsjettet for 2011 er et utbyttekrav til Avinor på 315 millioner kroner. Det er penger Avinor behøver til å ruste opp flyplassene i landet.
Heldigvis er fornuftige private aktører langt mer moderate i sine avkastningskrav. Det er synd at Statens egen utbyttepolitikk skaper et feilaktig inntrykk av at seriøse, private aktører er like opptatt av å tømme pengebingene som det Staten selv er. Praksis viser heller at private aktører er mer opptatt av langsiktig vekst i selskapene sine fremfor kortsiktig maksimering av utbytte.

Omdømme og eksport: Et nytt Østfold i ekspressfart

Denne uken ble omdømmeprisen ØSTFOLDpulsen og Eksportprisen i Østfold delt ut under et arrangement i Sarpsborg. Nordea har tatt initiativet til omdømmeprisen og har hatt Nordisk Barometer som praktisk tilrettelegger. Eksportprisen deles ut av Eksportklubben i Østfold.
Omdømmeprisen er bygget opp omkring flere kriterer som ledere i de store og mellomstore Østfoldbedriftene selv har angitt som viktige, og det er de samme lederne som har gitt hverandre score for omdømme - ikke fordi det er gutteklubben Grei som har slikket hverandres rygger, men fordi dette angir både hvem og hva man anser som forbilder. Kriteriene disse lederne har gitt hverandre karakter i er:

• Synlig og troverdig ledelse
• Produkter og tjenester
• Sunn økonomi
• Evne til nyskapning
• Arbeidsmiljø
• Forretningsmoral og samfunsansvar

Topp-ti listen på ØSTFOLDpulsen viser at Østfold er i kraftig endring og at fylkes består av langt mer enn tradisjonell industri. Vinnerne er de industri og kunnskapsbedriftene som klarer å kombinere produktutvikling og lønnsomhet, og som både utvikler og produserer varer og tjenester der kvalitet er helt avgjørende som konkurranseprameter. Gratulasjonene går derfor til omdømmevinnerne:

1. Projectiondesign
2. Nortura Hærland
3. Infotjenester
4. Fresenius Kabi
5. Glava
6. Borregaard Industries Ltd
7. Handicare
8. Brynildgruppen
9. Bergerkrysset Auto
10. Prediktor

Eksportprisen ble delt ut samtidig med ØSTFOLDpulsen. Handicare mottok prisen og kan vise til en imponerende suksesshistorie med både organisk vekst og oppkjøp i flere utenlandske markeder.

Denne listen, og tildelingen av Eksportprisen til Handicare bør være kraftig inspirasjon til alle andre næringsdrivende om å arbeide målbevisst innenfor de ulike kriteriene som ØSTFOLDpulsen er basert på. Listen viser også at Østfold er noe langt mer enn tradisjonell industri, og at de industribedriftene som hevder seg også er de som satser mye ressurser på utvikling og omdømmebygging. Dette er også et kraftig signal til myndigheter, virkemiddelapparat og interesseorganisasjoner om at vi må tenke bredere omkring bransjer, men også fokusere enda bedre på tilrettelegging for forskning og utvikling i og for næringslivet.

Har kommunene råd til å si nei til konkurranseutsetting?

Ett hundre tusen kroner - det er det NHO Service har beregnet at kostnadsforskjellen er mellom privat og kommunal drift av en sykehjemsplass per år. Kostnadsberegningene er gjort for flere Østfoldkommuner, og for fylket under ett viser det seg at kommunene kan frigjøre om lag 900 000 000 kroner per år dersom drift av sykehjem, renhold og bygningsdrift gjøres etter det som er beste praksis i tjenestetyende sektor. Kan Østfold-kommunene si nei til nesten én milliard kroner i frigitte ressurser?

Den ideologiske debatten raser i Hvaler, og i Fredrikstad har de første bølgene lagt seg etter at kommunestyret i forrige uke sa ja til konkurranseutsetting av to sykehjem. I denne debatten tas alle retoriske grep i bruk; "Bestemor på anbud" og "Rovdrift på ansatte" er typiske begreper som benyttes. Men tenk over dette:
Hva er forsjellen mellom private sykehjem og private barnehager? Har ikke også kommunale barnehager blitt bedre etter at man opplever konkurranse fra private aktører?
Og hvordan kan man drive rovdrift på ansatte når de har et reellt, alternativt arbeidsmarked å gå til? I hele Østfold er reiseavstandene så små at både helsepersonell og andre arbeidstakere kan (og bør) finne seg ny arbeidsgiver dersom de over tid ikke er fornøyde med arbeidsbetingelsene, - oppgavene, -miljøet og utfordringene som jobben gir.
Nærværet i privat sektor er høyt og økende i privat sektor, og IA-arbeidet i flere Østfoldbedrifter kan vise til imponerende utvikling. Tungindustribedrifter har redusert fraværet til 1/3 av hva det var for få år siden, og også i kvinnedominerte, krevende tjenesteyrker er nærværet godt over 90% og økende.
Lærlingetettheten er høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. Riktignok har kommunene mange praksisplasser for høyere yrkesutdanning, men det lave inntaket av lærlinger gjør at kommunene etterhvert vil mangle bemanning til å håndtere de utfordringene som eldrebølgen vil gi.
I Hvaler kommune får rådmannen kritikk for å ha brukt ressurser på ekstern vurdering av sykehjemsdriften. Opposisjonen mener 300 000 kroner er kastet bort når rapporten viser at privat sykehjemsdrift ikke vil lønne seg. Jeg synes rådmann Torleif Gjellebæk skal ha honnør for å finne rom til en eksternvurdering som en del av beslutningsgrunnlaget. Det er uforsvarlig å drive en så viktig tjeneste som sykehjem uten at man får eksterne impulser. Rapportens kvalitet har blitt utfordret - kan hende med rette. Men i motsatt fall bør hele Hvaler - ikke minst de ansatte - trykke rapporten til sitt bryst og henge den på veggen som symbol på god og effektiv drift.
For ineffektiv kommunal drift skyldes ikke latskap eller vond vilje. Kommunene er rigget som forvaltningsorganer som skal sikre et deomkratisk folkestyre og betryggende forvaltning. Operativ drift passer ikke inn i slike rammebetingelser, men har likevel blitt en stor del av offentlig virksomhet. Når kommunal drift skjermes for konkurranse fra selskaper som allerede i rammebetingelsene har bedre forutsetninger for effektiv drift holdes påstanden om ineffektivitet og liten fleksibilitet i live. Det er ingen tjent med - aller minst alle de dyktige hodene og hendene som gjør sitt aller beste innenfor pleie- og omsorgssektoren.
Så av hensyn både til kommuneøkonomien og publikums oppfatning av pleie- og omsorgsfagene er det vanskelig å se hvordan fattige Østfold-kommuner kan se bort fra det potensialet som kan ligge i mer utstrakt bruk av konkurranseutsetting og privat tjenesteyting.

Borg 2016

Kommunestørrelser og kommunesammenslåing seiler opp på den politiske agendaen denne uken. Som en del av NHOs oppkjøring til Småtinget fokuserer NHO på behovet for å slå sammen flere kommunene. Det er mange forhold omkring tjenestekvalitet som taler for det; de minste kommunene er få små til at de på en betryggende og konsistent måte kan holde og utvikle kompetanse langs hele den kommunale oppgaveporteføljen.
Tirsdag kveld var det folkemøte i Fredrikstad i forbindelse med kommuneplanen. I paneldebatten tok Fredriksstad Blad-redaktør og svoren FFK-tilhenger Erling Omvik til orde for kommunesammenslåing mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Omviks poeng er at det ikke dreier seg om å fusjonere verken fotballag eller ishockeylag, men å gjøre de to kommunene bes tmulig i stand til å yte tjenester effektivt og å sikre forsvarlig forvaltning.
Onsdag kom fylkesordfører Ole Haabeth med fusjonstanker for Fredrikstad og Sarpsborg, og knyttet dem til Sarpsborgs 1000-års jubileum i 2016. 1000-årsjubileet er en ypperlig anledning til å bygge Borg på nytt. Det dreier seg fortsatt ikke om å gjøre hele Nedre Glomma til ett i alle sammenhenger - til det er grendestrukturene for sterke og gode. Det dreier seg om mulighetene Nedre Glomma trenger for å utvikle seg videre best mulig, og samtidig sikre effektiv drift. Haabeths tanker er politisk dristige, men prisverdig ærlige og konkrete. De fortjener å bli tatt på alvor - ikke bare fordi NHO peker på det samme, men fordi det ikke kan utelukkes at de er riktige - både når det gjelder effektivitet, kvalitet og ikke minst kort, men tilstrekkelig gjennomføringstid.

Samferdelsutbygging, uthalingtaktikk og ineffektivitet

Tirsdag sendte NHO en rapport til samferdselsministeren som viser de åpenbare svakhetene i hvordan norsk samferdselsutbygging skjer. Ikke minst viser rapporten hvor enkle grep som kan tas - av de samme politikerne som ofte er med å akke og oje seg over hvor vanskelig og krevende kampen om samferdelsprosjektene er.
I NHO Østfolds presentasjon av rapporten påpeker vi det fullstendig unyttige i hvordan lokalpolitikere, fylkespolitikere og stortingsrepresentanter med gjenvalgsambisjoner må bruke store ressurser sammen med interesseorganisasjoner for å presse staten til å ta sine oppgaver på alvor. Moss avis har gjort opp telling, og funnet ut at det åpenbart må minst åtte samferdelsministere til for å få gjennomført en så enkel ting som en tunnelløsning i Moss på Norges viktigste enkeltspor til Europa. For under gårsdagens møte ville ikke statsråd Kleppa love noenting om gjennomføring. Tidlig neste uke legger Regjeringen aller siste hånd på Statsbudsjettet for 2011. Da kan hun være med å sette standarden for hva som aksepteres av sendrektighet og politisk neglisjering av åpenbare samferdelsbehov: er det nødvendig med enda et statsrådskifte før jernbanen i Moss får en løsning?

Lærlinger: Små bedrifter tar viktig ansvar

Det dreier seg om lærlinger og troen på både fremtiden og arbeidsgivere som tar samfunnsansvar. I dag fikk jeg den gode følelsen man får når noen gjør noe viktig og riktig. Denne gang var det viktig og riktig i flere dimensjoner og størrelser:


Denne våren og sommeren har jeg hatt det privilegiet å kunne se lærlingeformidlingen fra to sider. I yrkesopplæringsnemda og i andre forhold som berører yrkesopplæringen og bedriftenes samfunnsansvar er lærlineformidlingen og behovet for lærlingeplasser noe NHO holder høyt. Som forelder har jeg kommet så nær brukersiden - elevsiden - av yrkesopplæringen. I dag ble en murerkandidat formidlet, og jeg, resten av familen og ikke minst min sønn, er en bekymring fattigere.

Gleden og lettelsen over at han har fått lærlingeplass blir større når vi ser hva slags lærebedrift han har kommet til. I dette tilfellet er det et murerfirma uten andre ansatte som har påtatt seg en viktig oppgave i kunnskapsformidling og videreføring av faget. For noen uker siden var jeg i kontakt med en frisør som også var opptatt av å ta i mot lærlinger til sin lille salong uten andre ansatte.

Denne holdningen bør være en kjempeinspirasjon og utfordring til nær sagt alle andre arbeidsgivere i privat, offentlig og frivillig sektor: størrelse behøver ikke stenge for muligheten til å kunne ta i mot lærlinger. Hittil å år er halvparten avb alle som tringer det blitt tilbudt lærlingeplass. Det er flere som er formidlet i år enn tidligere, men samtidig er utdanningskullet større. Derfor er behovet for lærlingeplasser enda høyere enn tidligere.

Og om NHO har vurdert å ta inn lærling? Ja, det har vært langt fremme i tankene mine når vi går høyt ut på banen og utfordrer medlemmene våre om det samme. Kanskje neste år - når en helt ny besetning har grunnleggende kunnskap nok til å gi en lærling den veiledning og støtte som er nødvendig.

Offentlige anskaffelser og prisjag

Til min ferierende tilværelse kommer det dumpende ned en lenke som viser de kortsiktige konsekvensene av at offentlige virksomheter "jager" laveste pris som kriterium ved anskaffelser innenfor bygg- og anlegg. I Byggaktuelt trekker Fellesforbundets sekretær Petter Skau opp hvordan prispresset lokker frem billige og kritikkverdige løsninger og arbeidsforhold som også BNL-direktør Ketil Lyng er kritisk til.
Offentlig anskaffelser dreier seg om flere ting: Kompetanse, levetidsbetraktninger og ikke minst leverandørutviklingen. For én gangs skyld kan vi la kommunestørrelse ligge - selv de minste kommunene er som regel største lokale aktør inennfor flere anskaffelsesområder. Derfor har kommunene en viktig rolle i arbeidet med leverandørutvikling. Det er de største kundene som kan påvirke produkt- og tjenestesammensetningen, og det er de største kundene som er best tjent med at produkter og tjenester utvikles slik at de blir bedre innsatsfaktorer i offentlig tjenesteyting og forvaltning.
Derfor er det viktig at kommunene blir med på leverandørutviklingsarbeid, og i det minste i det knutepunktarbeidet som Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT - har initert og som KS og NHO støtter helhjertet.
Før kommunevalget neste år vil NHO Østfold utfordre de ulike partiene omkring kommunenes rolle som innkjøpere. Med den oppmerksomheten, og den rekken av saker som KOFA - Klageorganet for offentlige anskaffelser - har behandlet, kan ingen offentlig ansatt leder påberope seg uvitenhet omkring anskaffelsesregelverket. Imidlertid må offentlige organer erkjenne at lederne kan behøve kompetansestøtte i strategiske vurderinger omkring behovet og varigheten av et behov som skal dekkes gjenom innkjøp, samarbeid og innkjøprsstrategier og også selve gjennomføringen av større eller kompliserte anskaffelser. Det kan både små og ganske store folkevalgte organer i kortsiktighetens hverdag velge å ignorere når anskaffelser skal innpasses innen tilsyenlatende eller reelt sett trange budsjetter.

Omdømme og innovasjonsevne

Nordisk Barometer AS har avsluttet datafangsten til "Østfoldpulsen" - en omfattende undersøkelse der bedriftsledere i hele Østfold bli invitert til å mene noe om omdømmet til andre bedrifter i Østfold. De foreløpige resultatene over hva bedriftslederne mener påvirker omdømmet er frigitt. Resultatene spriker, men det er interessant å merke seg at nyskapning og arbeidsmiljø er de to elementene som scorer lavest. I en kommentar til  Fredriksstad Blad rister Bård Eker merkbart i bedriftslederne og mener at traust satsning ikke er veien til et godt rykte.

Omdømme bygges opp over tid, og er i forretningsmessig sammenheng knyttet til hvorvidt en virksomhet skaper trygghet for at den er leveringsdyktig og troverdig som samarbeidspartner. Da er dagens produksjon, dagens produkter og dagens økonomiske situasjon viktig. Men vel så viktig er virksomhetens evne til å se videre, bortenfor dagens produkter, og ny anvendelse av den kompetansen og de ressursene virksomheten har. Derfor har Bård Eker et viktig poeng når han utfordrer den tradisjonelle tenkningen blant bedriftsledere.
For Østfold har flere størrelser som har satset utradisjonelt, som er synlige, og som tør å følge drømmene sine. Vi trenger dem, vi må lytte til dem, vi må lære av dem og vi må la oss inspirere av dem.

NHO nyter et godt omdømme, og merkevaren er knallsterk. Det er et privilegium å ha et slikt utgangspunkt, samtidig som det forplikter. Vi må videre - både medlemmene og omgivelsene forventer det av oss når visjonen ikke er mindre ambisiøs enn at NHO "skal vekke nye tanker". Østfoldpulsen vil være en viktig vekker for mange - og aller helst en inspirasjon til bevisst omdømmebygging der innovasjonsevne er med på å  bygge identitet og stolthet.

Privat sykehjemsdrift

Torsdag ga formannskapet i Fredrikstad grønt lys for privat drift av to sykehjem som er under planlegging. Det har ikke gått upåaktete hen - verken blant tillitsvalgte i Fredrikstad kommune eller i NHO Service som hilser slike tiltak velkommen.
Det begynner å bli nok erfaring med privat sykehjemsdrift til å slå fast at den ikke ligger tilbake for offentlig drift sett fra brukernes sted. Tar vi i betraktning også den økonmomiske siden for kommunen kan også privat drift være fordelaktig hvis innkjøp av sykehjemmet eller sykehjemstjenesten skjer hensiktsmessig.
Den siste tiden har vi også andre hendelser og tall som viser at privat sykehjemsdrift er mer bærekraftig på lang sikt. Mid tidligere kollega Elin Ørjaseter har gjennom kommunestreiken gått foran når hun påpeker at "ingen av partene blør" i offentlig streik. Privat dirft innebærer nettopp også en mye klarere ansvarsplassering for driften hos begge partene i arbeidslivet i fellesskap, slik vi har gode erfaringer for i privat sektor.
Det andre elementet som det bør reflekteres over er behovet for langsiktig rekrutternigs- og utdanningsarbeid. I mitt forrige blogginnlegg påpeker jeg at at kommunene er sinker i formidling av lærlingeplasser. Når det viser seg at privat sektor tar dette utdanningsansvaret langt mer alvorlig enn offentlig sektor er også det tungtveiende argumenter som taler for for private interessenters langsiktighet og samfunnsansvar i sykehjemsdrift. Langsiktighet er ikke det første som slår meg når det gjelder kommunal økonomistyring.

Offentlig sektor: sinker i lærlingeformidlingen

I dag har Yrkesopplæringsnemda møte der resultatene av formidlingen av lærlingeplasser hittil i år legges frem. Det er gledelig at det er formidlet flere lærlingeplasser enn i fjor (190 mot 169). I NHO håper vi at dette er en indikasjon på at det fylkeskommunale vedtaket om økt lærlingetilskudd i 2010 har effekt. Det er i alle fall en utvikling som er så viktig og gledelig at tilskuddet bør fortsette slik at vi får empirisk grunnlag til å slå fast om det virker etter hensikten eller ikke.


Det som ikke er like gledelig er fordelingen av arbeidsgivernes evne til å ta ombord lærlinger. Dersom etterspørselen etter lærlingeplasser fordeles etter sektorer som det utdannes arbeidskraft til ser en at offentlig virksomhet (i denne sammenhen, kommunene i praksis) ligger skammelig langt bak privat næringsliv.

For mens yrkesfag som typisk rekrutteres til privat sektor hittil å år har stablet på beina lærlingeplasser til 14% av behovet, har offentlig sektor bare tatt ombord 4% av alle de som trenger lærlingeplasser - først og fremt i pleie- og omsorgsfagene og i barne- og ungdomsarbedierfagene. I blandet sektor - det vil si de elevgruppene som bør være like aktuelle som lærlinger både i offentlig og privat sektor er 9% av behovet ivaretatt så langt i år.

Disse tallene viser for det første at utfordringene med å få på plass flere lærlingepalsser fortsatt er viktig. Men dernest viser tallene at det offentlig må skjerpe seg. Offentlige arbeidsgivere har et samfunnsansvar akkurat som private. Det viktigste,langsiktige samfunnsansvaret er å sikre forsvarlig (lønnsom) drift i fremtiden. Da kan ingen arbedisgivere fraskrive seg ansvaret for å bidra til nødvendig fagopplæring og -utvikling så langt de evner.

I neste omgangbringer de lave formidlingstallene i offentlig sektor ved til bålet omkring privat drift av offentlige tjenester. Det imøteser flere medlemmer i NHO, og med en svak innsats på utdanning til yrkesfagene i offentlig sektor er det uansvarlig kortsiktig å utelukke muligheten for at private aktører kan levere fullgode tjenester til innbyggerne - i verste tilfelle også med fagutdannet personell fordi de har tatt lærlingeutfordringen på alvor.

NHO som regional utviklingsaktør

Torsdag ettermiddag denne uken viste tre hendelser hvordan NHO har betydning som regional utviklingsaktør når hensyn skal tas til næringslivets behov, og ikke minst hvem som låner NHO øre når næringslivets røst heves.
Den første hendelsen var markeringen av at tidligere regiondirektør Nils Einar Nesdam gikk over i pensjonistenes rekker. Stedet for markeringen var ikke tilfeldig; avgangshallen ved Moss lufthavn Rygge symboliserer både fysisk og i overført betydning markeringen i seg selv og ikke minst også det NHO Østfold har brukt mye tid og krefter på å få etablert som en ny vekstmotor i Østfold. Om lag 50 personer var til stede, og ros og hilsener ble overlevert fra et bredt næringsliv i tillegg til det offentlige Østfold; fylkesmannen, stortingsbenken og fylkesordføreren i tillegg til viktige etater.
Den andre hendelsen skjedde umiddelbart etterpå. En arbeidsgruppe i NHO Østfold satte seg ned og startet utviklingen av budskapet som skal formidles patriene i forkant av kommune- og fylkestingsvalget i 2011. For fylkes del skal ny politikk etableres for veinettet og for forskning og utvikling. For kommunene er det både generelle og spesifikke forhold som vil være relevant å trekke frem. I samme møte forberedte vi også innspill til et møte NHO Østfold skal ha med østfoldbenken neste uke. Det blir mye jernbane og samferdsel av sånt i disse dager, men det står også andre ting på programmet - ikke minst skal vi trekke frem at det ekstra lærlingetilskuddet i Østfold ser ut til å ha positive konsekvenser for lærlingeformidlingen.
Den siste hendelsen var i Sarpsborg rådhus der kommunestyrets flertall fant sammen og støttet løsninger for transportsystemet i Nedre Glomma langs samme linjer som det som ble gjort i Fredrikstad tidligere i mai. Utviklingsselskapene i Sarpsborg og Fredrikstad har arbediet hardt og intensivt mot kommunene, og NHO har deltatt og ivaretatt koblinger mellom byene, og sett på de overordnede løsningene. Nå har en samlet næringsliv fått til løsninger i hver av byene. NHO Østfold legger siste hånd på sin høringsuttalelse i disse dager.
Og da vet vi har vi blir hørt på. Gjennom aktivt og bevisst arbeid for troverdighet og integritet fremmer vi næringslivets interesser. Til denne jobben kreves det et godt kontaktnett og god medlemsdialog. Den arbeides det med å utvikle bedre. Både tirsdag og onsdag skal jeg besøke flere bedrifter i Halden, og jeg gleder meg. Det er alltid moro å sikre seg forståelse for hvordan ting henger sammen. Derfor må vi ut der verdiene skapes.