Omdømme og innovasjonsevne

Nordisk Barometer AS har avsluttet datafangsten til "Østfoldpulsen" - en omfattende undersøkelse der bedriftsledere i hele Østfold bli invitert til å mene noe om omdømmet til andre bedrifter i Østfold. De foreløpige resultatene over hva bedriftslederne mener påvirker omdømmet er frigitt. Resultatene spriker, men det er interessant å merke seg at nyskapning og arbeidsmiljø er de to elementene som scorer lavest. I en kommentar til  Fredriksstad Blad rister Bård Eker merkbart i bedriftslederne og mener at traust satsning ikke er veien til et godt rykte.

Omdømme bygges opp over tid, og er i forretningsmessig sammenheng knyttet til hvorvidt en virksomhet skaper trygghet for at den er leveringsdyktig og troverdig som samarbeidspartner. Da er dagens produksjon, dagens produkter og dagens økonomiske situasjon viktig. Men vel så viktig er virksomhetens evne til å se videre, bortenfor dagens produkter, og ny anvendelse av den kompetansen og de ressursene virksomheten har. Derfor har Bård Eker et viktig poeng når han utfordrer den tradisjonelle tenkningen blant bedriftsledere.
For Østfold har flere størrelser som har satset utradisjonelt, som er synlige, og som tør å følge drømmene sine. Vi trenger dem, vi må lytte til dem, vi må lære av dem og vi må la oss inspirere av dem.

NHO nyter et godt omdømme, og merkevaren er knallsterk. Det er et privilegium å ha et slikt utgangspunkt, samtidig som det forplikter. Vi må videre - både medlemmene og omgivelsene forventer det av oss når visjonen ikke er mindre ambisiøs enn at NHO "skal vekke nye tanker". Østfoldpulsen vil være en viktig vekker for mange - og aller helst en inspirasjon til bevisst omdømmebygging der innovasjonsevne er med på å  bygge identitet og stolthet.

Privat sykehjemsdrift

Torsdag ga formannskapet i Fredrikstad grønt lys for privat drift av to sykehjem som er under planlegging. Det har ikke gått upåaktete hen - verken blant tillitsvalgte i Fredrikstad kommune eller i NHO Service som hilser slike tiltak velkommen.
Det begynner å bli nok erfaring med privat sykehjemsdrift til å slå fast at den ikke ligger tilbake for offentlig drift sett fra brukernes sted. Tar vi i betraktning også den økonmomiske siden for kommunen kan også privat drift være fordelaktig hvis innkjøp av sykehjemmet eller sykehjemstjenesten skjer hensiktsmessig.
Den siste tiden har vi også andre hendelser og tall som viser at privat sykehjemsdrift er mer bærekraftig på lang sikt. Mid tidligere kollega Elin Ørjaseter har gjennom kommunestreiken gått foran når hun påpeker at "ingen av partene blør" i offentlig streik. Privat dirft innebærer nettopp også en mye klarere ansvarsplassering for driften hos begge partene i arbeidslivet i fellesskap, slik vi har gode erfaringer for i privat sektor.
Det andre elementet som det bør reflekteres over er behovet for langsiktig rekrutternigs- og utdanningsarbeid. I mitt forrige blogginnlegg påpeker jeg at at kommunene er sinker i formidling av lærlingeplasser. Når det viser seg at privat sektor tar dette utdanningsansvaret langt mer alvorlig enn offentlig sektor er også det tungtveiende argumenter som taler for for private interessenters langsiktighet og samfunnsansvar i sykehjemsdrift. Langsiktighet er ikke det første som slår meg når det gjelder kommunal økonomistyring.

Offentlig sektor: sinker i lærlingeformidlingen

I dag har Yrkesopplæringsnemda møte der resultatene av formidlingen av lærlingeplasser hittil i år legges frem. Det er gledelig at det er formidlet flere lærlingeplasser enn i fjor (190 mot 169). I NHO håper vi at dette er en indikasjon på at det fylkeskommunale vedtaket om økt lærlingetilskudd i 2010 har effekt. Det er i alle fall en utvikling som er så viktig og gledelig at tilskuddet bør fortsette slik at vi får empirisk grunnlag til å slå fast om det virker etter hensikten eller ikke.


Det som ikke er like gledelig er fordelingen av arbeidsgivernes evne til å ta ombord lærlinger. Dersom etterspørselen etter lærlingeplasser fordeles etter sektorer som det utdannes arbeidskraft til ser en at offentlig virksomhet (i denne sammenhen, kommunene i praksis) ligger skammelig langt bak privat næringsliv.

For mens yrkesfag som typisk rekrutteres til privat sektor hittil å år har stablet på beina lærlingeplasser til 14% av behovet, har offentlig sektor bare tatt ombord 4% av alle de som trenger lærlingeplasser - først og fremt i pleie- og omsorgsfagene og i barne- og ungdomsarbedierfagene. I blandet sektor - det vil si de elevgruppene som bør være like aktuelle som lærlinger både i offentlig og privat sektor er 9% av behovet ivaretatt så langt i år.

Disse tallene viser for det første at utfordringene med å få på plass flere lærlingepalsser fortsatt er viktig. Men dernest viser tallene at det offentlig må skjerpe seg. Offentlige arbeidsgivere har et samfunnsansvar akkurat som private. Det viktigste,langsiktige samfunnsansvaret er å sikre forsvarlig (lønnsom) drift i fremtiden. Da kan ingen arbedisgivere fraskrive seg ansvaret for å bidra til nødvendig fagopplæring og -utvikling så langt de evner.

I neste omgangbringer de lave formidlingstallene i offentlig sektor ved til bålet omkring privat drift av offentlige tjenester. Det imøteser flere medlemmer i NHO, og med en svak innsats på utdanning til yrkesfagene i offentlig sektor er det uansvarlig kortsiktig å utelukke muligheten for at private aktører kan levere fullgode tjenester til innbyggerne - i verste tilfelle også med fagutdannet personell fordi de har tatt lærlingeutfordringen på alvor.

NHO som regional utviklingsaktør

Torsdag ettermiddag denne uken viste tre hendelser hvordan NHO har betydning som regional utviklingsaktør når hensyn skal tas til næringslivets behov, og ikke minst hvem som låner NHO øre når næringslivets røst heves.
Den første hendelsen var markeringen av at tidligere regiondirektør Nils Einar Nesdam gikk over i pensjonistenes rekker. Stedet for markeringen var ikke tilfeldig; avgangshallen ved Moss lufthavn Rygge symboliserer både fysisk og i overført betydning markeringen i seg selv og ikke minst også det NHO Østfold har brukt mye tid og krefter på å få etablert som en ny vekstmotor i Østfold. Om lag 50 personer var til stede, og ros og hilsener ble overlevert fra et bredt næringsliv i tillegg til det offentlige Østfold; fylkesmannen, stortingsbenken og fylkesordføreren i tillegg til viktige etater.
Den andre hendelsen skjedde umiddelbart etterpå. En arbeidsgruppe i NHO Østfold satte seg ned og startet utviklingen av budskapet som skal formidles patriene i forkant av kommune- og fylkestingsvalget i 2011. For fylkes del skal ny politikk etableres for veinettet og for forskning og utvikling. For kommunene er det både generelle og spesifikke forhold som vil være relevant å trekke frem. I samme møte forberedte vi også innspill til et møte NHO Østfold skal ha med østfoldbenken neste uke. Det blir mye jernbane og samferdsel av sånt i disse dager, men det står også andre ting på programmet - ikke minst skal vi trekke frem at det ekstra lærlingetilskuddet i Østfold ser ut til å ha positive konsekvenser for lærlingeformidlingen.
Den siste hendelsen var i Sarpsborg rådhus der kommunestyrets flertall fant sammen og støttet løsninger for transportsystemet i Nedre Glomma langs samme linjer som det som ble gjort i Fredrikstad tidligere i mai. Utviklingsselskapene i Sarpsborg og Fredrikstad har arbediet hardt og intensivt mot kommunene, og NHO har deltatt og ivaretatt koblinger mellom byene, og sett på de overordnede løsningene. Nå har en samlet næringsliv fått til løsninger i hver av byene. NHO Østfold legger siste hånd på sin høringsuttalelse i disse dager.
Og da vet vi har vi blir hørt på. Gjennom aktivt og bevisst arbeid for troverdighet og integritet fremmer vi næringslivets interesser. Til denne jobben kreves det et godt kontaktnett og god medlemsdialog. Den arbeides det med å utvikle bedre. Både tirsdag og onsdag skal jeg besøke flere bedrifter i Halden, og jeg gleder meg. Det er alltid moro å sikre seg forståelse for hvordan ting henger sammen. Derfor må vi ut der verdiene skapes.