Statlig prosjektfinansiering:OPS og valg av regnskapsprinsipp

Denne uken har måten Staten finansierer investeringsprosjekter på blitt utfordret. Enkelte politikere har tenkt høyt - blant annet Per Olaf Lundeteigen i Aftenposten og ikke minst samferdselsminister Magnild Meltveit Kleppa da hun løftet såvidt på lokket for offentlig-privat samarbeid. Nå er lokket kraftig lukket av statsministeren og finansministeren, men problemstillingen vil komme opp ny nytt - slik den har gjort fra tid til annen.
Per Olaf Lundeteigen åpner for å endre Stortingets bevilgningeglement der kontantprinsippet legges til grunn for Statsregnskapet. Blant regnskapspliktige virksomheter legges imidlertid periodiseringsprinsippet til grunn. Den store forskjellen er knyttet til når inntekter og utgifter bokføres: når varen/tjenesten betales (kontant), eller fordelt etter hvordan den brukes (periodisering).
Faren med å slippe løs periodiseringen i Statsregnskapet er at det kan være inflasjonsdrivende: det kan bli for mye penger i økonomien. http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1866260.ece at det ikke er regnskapsføringen som er problemet, men politikernes manglende evne til å prioritere.
Ulempen med kontantprinsippet er at man får kostnadsdrivende planlegging og gjennomføring: det er vanskelig å få plass til hele prosjekter innenfor rammen, og dermed blir ting delt opp, og konkurransen om å komme inn på prioriteringslisten blir hard og kostnadsdrivende.
Det brukes svært store ressurser på å selge prosjektene inn i planverket. Planprosessen (silingen) tar uanstendig lang tid, og alle interessentene som sloss om prosjekter gjør prosjektene dyre ved å overby hverandre med lobbyisme og innsalg, og ved å bidra til usikkerhet.
Prosjektfinansiering, og gjerne i offentlig-privat samarbeid, er en metode som bør brukes i større grad på store prosjekter der både de samfunnsøkonomiske og driftsmessige forholdene ligger til rette for det. I Østfold arbeides det nå iherdig med infrastrukturprosjekter formassevis av milliarder kroner - 10 mrd bare til avgrensede tiltak i Nedre Glomma.
I en Kardemommeby-verden kunne vi kanskje håpe at et samlet Storting samlet seg for å løse utfordringene i Østfold. Slik fungerer det ikke. Men i fravær av Kardemomme-loven er kanskje OPS og andre regnskapsprinsipper det nærmeste man kan komme en Kardemomme-forskrift?