mandag 25. oktober 2010

Er tilsynsrazzia riktig maktbruk?

I helgen har en rekke offentlige myndigheter og tilsyn hatt felles aksjon mot utelivsbransjen i Nedre Glomma. Flere utesteder er blitt omringet av blålys som på bildet i Fredriksstad Blads reportasje fra en av razziane.
NHO er blant de første til å fremheve at seriøse aktører i utelivsbransjen må ha orden i sakene, men jeg stiller meg spørsmålet om dette er den eneste, og mest effektive form for kontrollinnsats - tatt i betraktning både myndighetenes ressursbruk og belastningen for de som blir berørt. For det er mange som blir berørt: både seriøse aktører som får inngangsdørene sine blokkert av hele blålysbatteriet og ikke minst disse etablissementenes kunder som får ødelagt sin utekveld.
I dag inviterte jeg Arbeidstilsynets regiondirektør til en dialog for å finne frem til andre, gjerne koordinerte, tilsynsformer, som i større grad skjermer kundene og som spisses enda bedre for å ta de useriøse værstingene fremfor å tekkes media. Uten å ta stilling til de avvik som er identifisert eller de virksomhetene som ble kontrollert søndag, så fremstår kooridinerte tilsynsrazzia som ganske voldsom bruk av lovlige maktmidler fra de ulike myndighetene. Da bør "fangsten" stå i forhold til planlegging gjennom god etterretning som legitimerer ressursinnsatsen og sannsynliggjør at den koordinerte og belastende maktbruken er tvingende nødvendig.

onsdag 20. oktober 2010

Tidsklemma; Hører den til arbeidslivet eller fritiden?

Under HMS-konferansen i Sarpsborg 20/10 (#hms2010) kom tidligere arbeidsdirektør, nåværende HR-direktør i NAV, Inger Johanne Stokke med deilig befriende tanker omkring arbeidsgivers ansvar og individets eget ansvar for egen helse. Hun inviterte til oppstart av en grunnleggende debatt om disse forholdene. Hva er det egentlig som gjør oss stresset i hverdagen og som vi kaller (eller unnskylder) med tidsklemma? Er det våre åtte timer på arbeidsplassen, eller er det alt det andre vi gjør og organiserer oss til i fritiden? Med seg selv som eksempel illustrerte min gode, tidligere kollega Inger Johanne sin egen, selvforskylte tidsklemme: Egen treningsøkt på morgenen, full jobb og deretter rekke sønnens fotballtrening på ettermiddagen. Så langt er det vanskelig å være uenig med henne; vi skal gjøre så mye på fritiden at (også) det stresser oss.
Men Inger Johanne Stokke tok den litt lengre; hva hvis vi korter ned arbeidstiden? Vil det gi oss enda fullere fritid og dermed enda kraftigere tidsklemme med enda sterkere opplevelse av stress? Og for å dra konsekvensene ned på arbeidsplassen; når og hvordan skal arbeidsgiver si at nok er nok, når fritiden griper så mye inn i arbeidslivet at det blir en urimelig belastning for arbeidsgiver eller kolleger?
Inger Johanne Stokkes tanker er en invitt til grunnleggende tenkning om eget ansvar for egen helse og grensesetting i flere dimensjoner; Hvor mye skal vi egentlig ha plass til i fritiden vår, og er det legitimt å rope på støtteapparat og arbeidsgiver når tidsklemma er selvforskyldt - eller forsterket - av våre egne valg, i fritiden?

(Foredraget blir gjort tilgjengelig på www.nav.no/ostfold)

tirsdag 5. oktober 2010

Utbyttepraksis til skrekk og advarsel

Nå har jeg skjønt det. Jeg ser Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 og skjønner nå hvorfor mange er redde for privat sykehjemsdrift og store utbytter til kapitalinteressene som sitter bak. Og hvis det var slik at Staten selv er et forbilde er deres frykt berettiget. Staten er blant værstingene når det gjelder å hente overskiudd fra sine virksomheter. Et av eksemplene som om i statsbudsjettet for 2011 er et utbyttekrav til Avinor på 315 millioner kroner. Det er penger Avinor behøver til å ruste opp flyplassene i landet.
Heldigvis er fornuftige private aktører langt mer moderate i sine avkastningskrav. Det er synd at Statens egen utbyttepolitikk skaper et feilaktig inntrykk av at seriøse, private aktører er like opptatt av å tømme pengebingene som det Staten selv er. Praksis viser heller at private aktører er mer opptatt av langsiktig vekst i selskapene sine fremfor kortsiktig maksimering av utbytte.