Nærings-NM: Østfold både sist og ikke sist

I dag slapp NHO tallene for Nærings-NM 2010. Gjennom de tre siste årene har bedriftene i Østfold til sammen rast fra 10. plass til tredje siste plass. I tillegg finner vi landets mest næringssvake kommune i Østfold; Aremark.
I den grad det er noen trøst er det, men unntak av Oslo et samlet Østland og Sørland som faller til fordel for sterk vekst på Vestlandet og positiv utviklnig for Trøndelag og Finnmark. Min første innskytelse var at dette må være en konsekvens av Regjeringens distriktssatsning, og dermed villet politkk. NHOs økonomer mener imidlertid at det først og fremst skyldes at Vestladnet henter seg kraftigere inn etter finanskrisen, og at veksten og marginene har vært lavere i tunge Østfold-næringer som bygg- og anlegg og næringsmidler. Innenfor industrien er bildet mer sammensatt.
Østfold har mange "kortvokste" bedrifter; virksomheter som har vokst seg til en størrelse der den daglige driften gir forutsigbarhet nok til at gründeren eller de aktive familiemedlemmene er fornøyd. Få, kanskje for få, tvinges eller ønsker å utfordrre komfortsonen, gjøre endringer som kan skape nye muligheter. "Kortvokste bedrifter" ble lansert som begrep under NHOs Småtinget i høst, og kjennetegner bedrifter med vekstpotensial som ikke tas ut. Spørsmålet er hva som skal til for å utløse begjær etter kunnskap, allianser, samarbeidspartnere og styremedlemmer som kan bringe nye, supplerende perspektiver og muligheter til disse virksomhetene.
NHO Østfold har startet spennende samarbeidsinitiativ med Innovasjon Norge for å sette innovasjon og virkemidler på dagsorden for og med Østfoldbedriftene. Vi skal endelig ta del i NHOs Nyskapningspris og hedre innovasjonsbedrifter. Ikke minst er vi allerede aktive i etableringen av leverandørutviklingsprosjektet for Sykehuset Østfold.
Trøsten, mulighetene og utfordringen for Østfold ligger i NHOs Attraktivitetsbarometer som hører med til Nærings-NM. Netto befolkningsutvikling gir en indikasjon på hvor attraktive de ulike kommunene er som bosted. Her scorer alle regionene i Østfold høyt. Mange vil bo i Østfold, og Østfold har dermed postiv tilstrømning av arbeidskraft. Det gjør at Eidsberg kommer helt opp på en samlet tiende plass når Nærins-NM og Attraktivitet slåes sammen -  selv om kommunen er helt nede på 212 plass i Nærings-NM alene. Andre, oppløftende enkeltresultater er Hvaler kommune (4 i attraktivitet, 8 i delkategori vekst), og Sarpsborg med en anstendig 18. plass i sammendraget. I en interaktiv modell kan du sette sammen enkeltresultater og tabeller selv. Prøv her.
Utfordringen for hele Østfold er å stimulere bedriftene og denne arbeidskraften til verdiskapende aktivitet. Her må mange krefter samarbeide, og vi kommer ikke unna at kommunestørrelse er en faktor som spiller inn på næringslivets robusthet. De minste og mindre kommunene gjør det generelt dårligere enn de større. Mens Aremark er landets dårligste i Nærings-NM, men reddes til en 294. plass sammenlagt av Attraktivitetsbarometeret, havner Hobøl på en sammenlagt 355 plass. Krefter og krativitet må slippes løs, og da må både kommunestruktur, næringslivets forutsetninger for vekst og begjær etter innovasjon utfordres og drøftes - i det bestes interesse, der konstruktiv kritikk må forstås nettopp som det, og ikke angrep.

E18 - Lobby-kampen fortsetter

I dag åpnet statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Magnild Meltveit Kleppa den mest spektakulære parsellen på E18: Krosby-Knapstad. God-ordene var mange, og jeg hade gleden av å snakke med store deler av det offisielle Østfold som på ulike måter har jobbet for at fylket får en nødvendig infrastruktur. Men desverre er det slik at parsellvis utbygging gjør at man ikke er ferdig. Åpningen av Krosby-Knapstad er bare en etappeseier - en fartsettappe som brødrene Solberg ville ha kallt det. For rally-brødreparet var på plass i da trafikkbildet i hjemtraktene ble merkbart endret i dag.
I dag startet NHO Østfold også kampen på en nye etappe i tillegg til at vi fortsett arbeider for oppstart på parsellen Retvedt-Vinterbro som kompliseres av at to fylker er involvert. I en kronikk i dagens Smaalenenes Avis etterlyser NHO klare ambisjoner for parsellen Ørje-Riksgrensen. I grunnlagsdokumenter for ny Nasjonal transportplan indikeres det standardforskjeller mellom denne parsellen og de øvrige parsellene øst for Momarken. Det er korttenkt og lite visjonært. Kan hende det rent trafikkanalytisk er riktig ressursprioritering, men sett i en større, nasjonal sammenheng må det signaliseres politisk vilje til å gi Norge et anstendig inngangsparti som passer til resten av E18.
Samferdelsminister Kleppa svarte på NHOs utfordring at Østfold er blitt flinke lobbyister, og at hun er sikker på at Østfold vil gjøre jobben for de neste parsellene også. Jeg er redd det desverre er sant. Da vet vi hvor mye det koster å jobbe videre, og at vi må passe på som hunder for alle tenkelige og utenkelige manøvre i spillet om samferdselskronene. La det ikke være tvil om at NHO skal følge med videre. Men mens vi jobber oss viedere sammen med resten av Østfold - parsell for parsell -  er det fortsatt betimelig at man på nasjonalt, politisk nivå slår fast hva som skal være ambisjonsnivået for grenseovergangen på landet nest største veiforbindelse til Sverige.

Er tilsynsrazzia riktig maktbruk?

I helgen har en rekke offentlige myndigheter og tilsyn hatt felles aksjon mot utelivsbransjen i Nedre Glomma. Flere utesteder er blitt omringet av blålys som på bildet i Fredriksstad Blads reportasje fra en av razziane.
NHO er blant de første til å fremheve at seriøse aktører i utelivsbransjen må ha orden i sakene, men jeg stiller meg spørsmålet om dette er den eneste, og mest effektive form for kontrollinnsats - tatt i betraktning både myndighetenes ressursbruk og belastningen for de som blir berørt. For det er mange som blir berørt: både seriøse aktører som får inngangsdørene sine blokkert av hele blålysbatteriet og ikke minst disse etablissementenes kunder som får ødelagt sin utekveld.
I dag inviterte jeg Arbeidstilsynets regiondirektør til en dialog for å finne frem til andre, gjerne koordinerte, tilsynsformer, som i større grad skjermer kundene og som spisses enda bedre for å ta de useriøse værstingene fremfor å tekkes media. Uten å ta stilling til de avvik som er identifisert eller de virksomhetene som ble kontrollert søndag, så fremstår kooridinerte tilsynsrazzia som ganske voldsom bruk av lovlige maktmidler fra de ulike myndighetene. Da bør "fangsten" stå i forhold til planlegging gjennom god etterretning som legitimerer ressursinnsatsen og sannsynliggjør at den koordinerte og belastende maktbruken er tvingende nødvendig.

Tidsklemma; Hører den til arbeidslivet eller fritiden?

Under HMS-konferansen i Sarpsborg 20/10 (#hms2010) kom tidligere arbeidsdirektør, nåværende HR-direktør i NAV, Inger Johanne Stokke med deilig befriende tanker omkring arbeidsgivers ansvar og individets eget ansvar for egen helse. Hun inviterte til oppstart av en grunnleggende debatt om disse forholdene. Hva er det egentlig som gjør oss stresset i hverdagen og som vi kaller (eller unnskylder) med tidsklemma? Er det våre åtte timer på arbeidsplassen, eller er det alt det andre vi gjør og organiserer oss til i fritiden? Med seg selv som eksempel illustrerte min gode, tidligere kollega Inger Johanne sin egen, selvforskylte tidsklemme: Egen treningsøkt på morgenen, full jobb og deretter rekke sønnens fotballtrening på ettermiddagen. Så langt er det vanskelig å være uenig med henne; vi skal gjøre så mye på fritiden at (også) det stresser oss.
Men Inger Johanne Stokke tok den litt lengre; hva hvis vi korter ned arbeidstiden? Vil det gi oss enda fullere fritid og dermed enda kraftigere tidsklemme med enda sterkere opplevelse av stress? Og for å dra konsekvensene ned på arbeidsplassen; når og hvordan skal arbeidsgiver si at nok er nok, når fritiden griper så mye inn i arbeidslivet at det blir en urimelig belastning for arbeidsgiver eller kolleger?
Inger Johanne Stokkes tanker er en invitt til grunnleggende tenkning om eget ansvar for egen helse og grensesetting i flere dimensjoner; Hvor mye skal vi egentlig ha plass til i fritiden vår, og er det legitimt å rope på støtteapparat og arbeidsgiver når tidsklemma er selvforskyldt - eller forsterket - av våre egne valg, i fritiden?

(Foredraget blir gjort tilgjengelig på www.nav.no/ostfold)