Borg 2016

Kommunestørrelser og kommunesammenslåing seiler opp på den politiske agendaen denne uken. Som en del av NHOs oppkjøring til Småtinget fokuserer NHO på behovet for å slå sammen flere kommunene. Det er mange forhold omkring tjenestekvalitet som taler for det; de minste kommunene er få små til at de på en betryggende og konsistent måte kan holde og utvikle kompetanse langs hele den kommunale oppgaveporteføljen.
Tirsdag kveld var det folkemøte i Fredrikstad i forbindelse med kommuneplanen. I paneldebatten tok Fredriksstad Blad-redaktør og svoren FFK-tilhenger Erling Omvik til orde for kommunesammenslåing mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Omviks poeng er at det ikke dreier seg om å fusjonere verken fotballag eller ishockeylag, men å gjøre de to kommunene bes tmulig i stand til å yte tjenester effektivt og å sikre forsvarlig forvaltning.
Onsdag kom fylkesordfører Ole Haabeth med fusjonstanker for Fredrikstad og Sarpsborg, og knyttet dem til Sarpsborgs 1000-års jubileum i 2016. 1000-årsjubileet er en ypperlig anledning til å bygge Borg på nytt. Det dreier seg fortsatt ikke om å gjøre hele Nedre Glomma til ett i alle sammenhenger - til det er grendestrukturene for sterke og gode. Det dreier seg om mulighetene Nedre Glomma trenger for å utvikle seg videre best mulig, og samtidig sikre effektiv drift. Haabeths tanker er politisk dristige, men prisverdig ærlige og konkrete. De fortjener å bli tatt på alvor - ikke bare fordi NHO peker på det samme, men fordi det ikke kan utelukkes at de er riktige - både når det gjelder effektivitet, kvalitet og ikke minst kort, men tilstrekkelig gjennomføringstid.

Samferdelsutbygging, uthalingtaktikk og ineffektivitet

Tirsdag sendte NHO en rapport til samferdselsministeren som viser de åpenbare svakhetene i hvordan norsk samferdselsutbygging skjer. Ikke minst viser rapporten hvor enkle grep som kan tas - av de samme politikerne som ofte er med å akke og oje seg over hvor vanskelig og krevende kampen om samferdelsprosjektene er.
I NHO Østfolds presentasjon av rapporten påpeker vi det fullstendig unyttige i hvordan lokalpolitikere, fylkespolitikere og stortingsrepresentanter med gjenvalgsambisjoner må bruke store ressurser sammen med interesseorganisasjoner for å presse staten til å ta sine oppgaver på alvor. Moss avis har gjort opp telling, og funnet ut at det åpenbart må minst åtte samferdelsministere til for å få gjennomført en så enkel ting som en tunnelløsning i Moss på Norges viktigste enkeltspor til Europa. For under gårsdagens møte ville ikke statsråd Kleppa love noenting om gjennomføring. Tidlig neste uke legger Regjeringen aller siste hånd på Statsbudsjettet for 2011. Da kan hun være med å sette standarden for hva som aksepteres av sendrektighet og politisk neglisjering av åpenbare samferdelsbehov: er det nødvendig med enda et statsrådskifte før jernbanen i Moss får en løsning?

Lærlinger: Små bedrifter tar viktig ansvar

Det dreier seg om lærlinger og troen på både fremtiden og arbeidsgivere som tar samfunnsansvar. I dag fikk jeg den gode følelsen man får når noen gjør noe viktig og riktig. Denne gang var det viktig og riktig i flere dimensjoner og størrelser:


Denne våren og sommeren har jeg hatt det privilegiet å kunne se lærlingeformidlingen fra to sider. I yrkesopplæringsnemda og i andre forhold som berører yrkesopplæringen og bedriftenes samfunnsansvar er lærlineformidlingen og behovet for lærlingeplasser noe NHO holder høyt. Som forelder har jeg kommet så nær brukersiden - elevsiden - av yrkesopplæringen. I dag ble en murerkandidat formidlet, og jeg, resten av familen og ikke minst min sønn, er en bekymring fattigere.

Gleden og lettelsen over at han har fått lærlingeplass blir større når vi ser hva slags lærebedrift han har kommet til. I dette tilfellet er det et murerfirma uten andre ansatte som har påtatt seg en viktig oppgave i kunnskapsformidling og videreføring av faget. For noen uker siden var jeg i kontakt med en frisør som også var opptatt av å ta i mot lærlinger til sin lille salong uten andre ansatte.

Denne holdningen bør være en kjempeinspirasjon og utfordring til nær sagt alle andre arbeidsgivere i privat, offentlig og frivillig sektor: størrelse behøver ikke stenge for muligheten til å kunne ta i mot lærlinger. Hittil å år er halvparten avb alle som tringer det blitt tilbudt lærlingeplass. Det er flere som er formidlet i år enn tidligere, men samtidig er utdanningskullet større. Derfor er behovet for lærlingeplasser enda høyere enn tidligere.

Og om NHO har vurdert å ta inn lærling? Ja, det har vært langt fremme i tankene mine når vi går høyt ut på banen og utfordrer medlemmene våre om det samme. Kanskje neste år - når en helt ny besetning har grunnleggende kunnskap nok til å gi en lærling den veiledning og støtte som er nødvendig.

Offentlige anskaffelser og prisjag

Til min ferierende tilværelse kommer det dumpende ned en lenke som viser de kortsiktige konsekvensene av at offentlige virksomheter "jager" laveste pris som kriterium ved anskaffelser innenfor bygg- og anlegg. I Byggaktuelt trekker Fellesforbundets sekretær Petter Skau opp hvordan prispresset lokker frem billige og kritikkverdige løsninger og arbeidsforhold som også BNL-direktør Ketil Lyng er kritisk til.
Offentlig anskaffelser dreier seg om flere ting: Kompetanse, levetidsbetraktninger og ikke minst leverandørutviklingen. For én gangs skyld kan vi la kommunestørrelse ligge - selv de minste kommunene er som regel største lokale aktør inennfor flere anskaffelsesområder. Derfor har kommunene en viktig rolle i arbeidet med leverandørutvikling. Det er de største kundene som kan påvirke produkt- og tjenestesammensetningen, og det er de største kundene som er best tjent med at produkter og tjenester utvikles slik at de blir bedre innsatsfaktorer i offentlig tjenesteyting og forvaltning.
Derfor er det viktig at kommunene blir med på leverandørutviklingsarbeid, og i det minste i det knutepunktarbeidet som Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT - har initert og som KS og NHO støtter helhjertet.
Før kommunevalget neste år vil NHO Østfold utfordre de ulike partiene omkring kommunenes rolle som innkjøpere. Med den oppmerksomheten, og den rekken av saker som KOFA - Klageorganet for offentlige anskaffelser - har behandlet, kan ingen offentlig ansatt leder påberope seg uvitenhet omkring anskaffelsesregelverket. Imidlertid må offentlige organer erkjenne at lederne kan behøve kompetansestøtte i strategiske vurderinger omkring behovet og varigheten av et behov som skal dekkes gjenom innkjøp, samarbeid og innkjøprsstrategier og også selve gjennomføringen av større eller kompliserte anskaffelser. Det kan både små og ganske store folkevalgte organer i kortsiktighetens hverdag velge å ignorere når anskaffelser skal innpasses innen tilsyenlatende eller reelt sett trange budsjetter.