Tidsklemma; Hører den til arbeidslivet eller fritiden?

Under HMS-konferansen i Sarpsborg 20/10 (#hms2010) kom tidligere arbeidsdirektør, nåværende HR-direktør i NAV, Inger Johanne Stokke med deilig befriende tanker omkring arbeidsgivers ansvar og individets eget ansvar for egen helse. Hun inviterte til oppstart av en grunnleggende debatt om disse forholdene. Hva er det egentlig som gjør oss stresset i hverdagen og som vi kaller (eller unnskylder) med tidsklemma? Er det våre åtte timer på arbeidsplassen, eller er det alt det andre vi gjør og organiserer oss til i fritiden? Med seg selv som eksempel illustrerte min gode, tidligere kollega Inger Johanne sin egen, selvforskylte tidsklemme: Egen treningsøkt på morgenen, full jobb og deretter rekke sønnens fotballtrening på ettermiddagen. Så langt er det vanskelig å være uenig med henne; vi skal gjøre så mye på fritiden at (også) det stresser oss.
Men Inger Johanne Stokke tok den litt lengre; hva hvis vi korter ned arbeidstiden? Vil det gi oss enda fullere fritid og dermed enda kraftigere tidsklemme med enda sterkere opplevelse av stress? Og for å dra konsekvensene ned på arbeidsplassen; når og hvordan skal arbeidsgiver si at nok er nok, når fritiden griper så mye inn i arbeidslivet at det blir en urimelig belastning for arbeidsgiver eller kolleger?
Inger Johanne Stokkes tanker er en invitt til grunnleggende tenkning om eget ansvar for egen helse og grensesetting i flere dimensjoner; Hvor mye skal vi egentlig ha plass til i fritiden vår, og er det legitimt å rope på støtteapparat og arbeidsgiver når tidsklemma er selvforskyldt - eller forsterket - av våre egne valg, i fritiden?

(Foredraget blir gjort tilgjengelig på www.nav.no/ostfold)