Hvaler; Valg mellom Florida-reservat og ny vekst

Hvaler kommunes svake plassering i NHOs årlige Nærings-NM har denne uken skapt debatt. Det er bra. Sammen med Trøgstad kommune kommer Hvaler kommune sist i Østfold, og på henholdsvis 384 og 385 plass blant landets 429 kommuner. Ingen kommuner nær Oslofjorden ligger lavere. I et leserbrev i Fredriksstad Blad 10.januar tar Hans Herman Utgård, Sp, til orde for at Hvalers plassering ikke spiller noen rolle, og at det er beliggenhet som gjør at Hvaler ikke gjør det bedre. Det er en oppsiktsvekkende passiv tilnærming og en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra den oppgaven kommunen har med å legge til rette for verdiskapning - og dermed for finansiering av kommunale tjenester med tilstrekkelig kapasitet. Hvaler og Trøgstad deler svakheter i næringslivet, og fravær av engasjement omkring yngre innbyggeres forutsetninger for å utgjøre morgendagens næringsliv.
Nærings-NM måler kommunene og næringslivet på fire hovedområder: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst i næringslivet, og næringslivets andel av arbeidsplassene i kommunen. Det er blant annet andel nyetableringer som bør bekymre ansvarlige politikere i Hvaler. Det etableres færre private virksomheter i Hvaler enn de som avvikles. For hver virksomhet som avvikles blir det etablert 0,7. Størrelsen på privat sektor bør også være en utfordring for hele Hvaler. Det er aktiviteten i privat sektor som til syvende og sist finansierer offentlig virksomhet. Privat sektor i Hvaler har bare arbeidsplasser til 17,6% av befolkningen. Det er halvparten av Rakkestad kommune som er best i Østfold og en fjerdedel av Sola kommune som er best i landet. Hvaler har stolte, private tradisjoner i både primær- og sekundærnæringene, men er i ferd med å bli en av kommunene som er mest avhengig av offentlig sysselsetting eller utpendling. Hva gjør Rakkestad spesielt bedre egnet for privat sysselsetting enn Hvaler?

En av utfordringene i Hvaler er at Hvaler vokser seg til en skjev demografisk sammensetting. En positiv tilflytting til Hvaler skjer av mennesker i slutten av sin yrkeskarriere – ikke av de som utgjør arbeidskraften lenger frem i tid, eller som er morgendagens gründere eller entreprenører. Det meste av privat sysselsetting i Trøgstad og Hvaler skjer i svært små virksomheter med én dominerende hovedeier. Hvaler og Trøgstad kommuner deler en utfordring som kanskje er litt av årsaken til en lav andel nyetableringer: entreprenørene i Hvaler og Trøgstad eldes. Trøgstad og Hvaler har dobbelt så mange dominerende eiere som er 55 år eller eldre enn resten av Østfold, og nesten fire ganger så mange som i hele landet.

Nåværende bedriftseiere og lokal forvaltning bør på hver sine måter og i fellesskap både ha interesse av og føle ansvar for å legge til rette for et næringsklima som gir større og mer slagkraftige enheter eller som på annen måte gir høyere etableringstakt. Det er påfallende at de to kommunene i Østfold med lavest etableringstakt er de samme to kommunene som ikke gir sine ungdomsskoleelever tilbud om etableringskunnskap gjennom ulike undervisningsprogram som er tilgjengelig gjennom Ungt Entreprenørskap. Hvaler og Trøgstad trenger å etablere bredere forståelse for hvordan hele lokalsamfunnet trenger gründerånd, verdiskapning og et seriøst, privat arbeidsliv for å finansiere fellesgoder.

Den forståelsen er helt nødvendig å ha plass når Hvaler kommune vurderer å innføre eiendomsskatt i 2013. Staten har åpnet for at næringseiendom kan unntas fra eiendomsskatt. Dersom Hvaler skal øke etableringstakten og få et sterkere næringsliv er det en ny mulighet som må følges. Rakkestad har allerede begynt å følge dette sporet i sine utredninger om innføring av eiendomsskatt. Så er det kanskje ikke så rart at Rakkestad har flest private arbeidsplasser likevel?

Sammenhengen mellom privat verdiskapning, finansiering av offentlig virksomhet og det offentliges betydning som innovasjonsfremmende kunde for næringslivet er viktig. Derfor engasjerer Næringslivets hovedorganisasjon seg sterkt i hvordan forvaltningen organiseres og velferdsstaten finansieres, og derfor reiser vi problemstillinger og inviterer til løsninger under NHO Østfolds årskonferanse.

Taktskifte viser at det nytter i Østfold

Denne uken har vist at det nytter i Østfold. Det er gøy når man ser endringer som er så gode at jeg har tatt frem begrepet taktskifte.
Ikke før har Østfold fordøyd sin del av ski-VM og vår stolte fjerdedel av verdens beste stafettlag, så samlet NHO Østfold "hele verden" til kick-off for Global future mandag. En fantastisk gjeng med entusiasme, glede og stor takknemlighet for at NHO sammen med våre viktige samarbeidspartnere gjør denne talentmobiliseringen mulig. Samlingen av disse ressurspersonene viser hvor farlig stigmatisering er, og hvor ineffektivt vi organiserer samfunnet hvis vi ikke slipper slike ressurser til.

For den andre gode nyheten for Østfold er NHOs økonomiske overblikk for første kvartal som bli sluppet torsdag. De aller fleste pilene peker oppover - endelig også for Østfold. Det ventes økt aktivitet i byggenæringen, og en moderat vekst i sysselsetningen. I Østfold kan vi håpe at økt optimisme også smitter over på næringsbygg og anlegg, for her er det fortsatt langt igjen til tidligere høyder. Det mest gledelige ved økonomibarometeret der NHO spør sine egne medlemmer hva som hindrer investeringer, er at Østfoldbedriftene i langt sterkere grad enn tidligere angit tilgang på kompetanse som hinder. Det er et klart signal om hvor viktig utdanning er på alle nivå. Ikke minst vil økte innslag av kompetanse gi forretningsmessig grunnlag for høyere lønnsomhet i Østfold-bedriftene. For før vi spretter champagne-korkene er det fortsatt slik at uforutsigbare rammebetingelser og lave priser er større investeringshindere enn tilgang på kompetent arbeidskraft. Det er taktskiftet vi nå kan glede oss over.

Sann glede og rørende entusiasme for kokkefaget og matressursene i Østfold var det også da Norges Bondelag i dag utnevnte Kurt Øraas til Bondelagskokk 2011-12. Kurt har i lang tid inspirert hele Østfold med utgangspunkt i Vertshuset Curtisen inne på Fredriksten festning i Halden, og er en betydelig ressurs for arbeidet som skjer i Regional Matkultur. Arbeidet i Østfold har vært så bra at styreleder for regional matkultur, Harald Osa, plasserte Østfold på gullstafettlaget i regional matkultur sammen med Rogaland, Trøndelag og Lofoten. I NHO Østfold gleder vi oss til å stifte daglig bekjentskap med Kurts kunnskaper når han i tillegg til Curtisen skal drive caféen i Inspiria Science Centre.

Målrettet byutvikling for vekst og lønnsomhet

Gjennom to dager har jeg hatt gleden av å ha fått være med Sarpsborg kommunes administrative ledelse til Aarhus. Hensikten med turen har vært å se på helhetlig og langsiktig byplanlegging og hvordan Aarhus håndterer planleggingen av nytt sykehus. Sarpsborg kommune tar vertskapsrollen for nytt Østfoldsykehus på alvor. Det er både gledelig og betryggende for fremtidig byutvikling og grunnlag for vekst og velferd. Næringslivet skal sørge for den økonomiske veksten, og derfor er det viktig at kommunen involverer næringslivets representanter i det grunnlaget som etableres for den videre byutviklingen.


Aarhus kommune driver byutvikling i stor skala. Riktignok er byen betydelig større enn både Sarpsborg og Nedre Glomma, men den har tatt helhetlige grep som bør være interessante i norsk sammenheng generelt, og i lys av de muligehtene Sarpsborg står ovenfor spesielt;

Byplanleggingen i Aarhus startet med det byen er til for: menneskene. En målsatt befolksningsvekst skal passes inn i kommunen. Tilnærmingen er at med mennekser kommer kompetanse og aktivitet dersom byen i neste omgang lager gode rom for møter mellom mennesker og transport av mennesker. Dernest holder byplanleggingen i Aarhus fokus på perspektiver for fremtiden. Gjennom lang tid har man våget å holde fast ved mål og utviklingsretning, og man har begynt å bygge byens merkevare. En utbygging på omlag 16 mrd kroner er påbegynt i den gamle havnen.

Sarpsborg står foran viktige valg i hvordan både sentrum og nye aktivitetsområder ved Grålum og Hafslundsbyen skal innfases og fylles med virksomhet som kan gi verdiskapning i fremtiden. Turen til Aarhus viser at man må våge å gjøre valg, og kommunisere klart hva man vil. Aarhus er i ferd med å realisere planer fordi planene oppfattes som troverdige i næringslivet slik at også finansiering faller på plass - bit for bit.

Spørsmålet er om Sarpsborg er for tett integrert med Fredrikstad til å kunne kommunisere et eget budskap. Jeg tviler på det. Derfor er kanskje den viktigste jobben å meisle ut klare mål og visjoner for et samlet Nedre Glomma. Hvordan skal vi møte utfordringene som tilflytting representerer, og utnytte den muligheten som befolkningsøkningen representerer? Å gjøre ingenting vil ikke bevare det eksisterende fordi store endringer skjer allerede. Derfor må noe gjøres, og det bør gjøres helthetlig og med ambisjon om å nå et hårete mål som likevel er realiserbart. En tur til Aarhus er en god start for hva som skal gjøres i Nedre Glomma. Neste gang bør Fredrikstad være med.

Mulighetstudie med enda større muligheter

I dag la Jernbaneverket frem Mulighetsstudien for InterCity togtrafikk på Østfoldbanen. Det er en god og nødvendig studie; mye har endret seg siden forrige gang Østfold ble lovet dobbeltspor til Halden. Studien utgjør en del av grunnlaget som det nå skal arbeides med frem til ny Nasjonal transportplan i 2012.
Gjennom de ulike trasévalgene ligger det mye, potensielt konfliktstoff og store utfordringer i studien. Men noe av det viktige, og det som kan være tungen på vektskålen i kampen om utbyggingsressursene i IC-triangelet, er det som ikke er en del av utredningen: Gods. Ikke bare Østfold, men hele landet trenger økt jernbanekapasitet for gods inn og ut av landet. Derfor skal det bli veldig interessant og spennende å se hvordan jernbaneprioriteringene i IC-triangelet vil materialisere seg gjennom politiske prosesser. Det er nødvendig å skape forståelse for hvordan effektiv godshåndtering på jernbane i Østfold er til det beste for hele landet. Da vil samfunnsnytten av jernbaneutbyggingen vise seg å bli enda større.
Og mens det planlegges jernbane er den bompengefinansierte E6 allerede i ferd med å fylles av trailere. Kapasitetsgrensen er nådd innen 15 år. Med ordinær statlig samferdselsutbygging er vi allerede for sent ute. Samfunnsregnskapene i mulighetsstudien vil vise betydelig høyere lønnsomhet dersom utbyggingen kan skje mer effektivt. Nytten kommer tidligere og prosjektets fremdrift kan optimaliseres. NHO har tidligere vist hvordan prosjektfinansiering kan realisere dobbeltspor til Riksgrensen innen 2025. Selv med optimal fremdrift betyr det at vi kan møte godsutfordringene på E6 med kanppest mulig margin. Men det krevet politisk vilje i det politiske flertallet. En trønder-trailer i kø på Svinesund koster like mye som en Sarpsborg-trailer i kø på Svinesund. Det må Stortinget ta inn over seg.